Min handlekurv
0

Produkt lagt til i handlekurv
close
Total 0,00 kr
Gå til kassen
Meny
Shop
Min handlekurv
0

Produkt lagt til i handlekurv
close
Total 0,00 kr
Gå til kassen
NETTBUTIKK
Search
Search
Top Image
Kunnskapsbase
For trafikkskoler
CloseFiltrer på undersider
For trafikklærere
Burger Filtrer på undersider For trafikklærere

Arbeidstid og «særlig uavhengig stilling» – hva betyr dette for trafikklærere?

Arbeidsmiljøloven kapittel 10 handler om arbeidstid, blant annet regler om overtid. Samtidig gjelder disse reglene ikke for arbeidstakere i det som kalles «særlig uavhengig stilling», jf. arbeidsmiljøloven § 10‑12 andre ledd.

Domstolene har vært tydelige på at dette er et snevert unntak. Det betyr at det skal mye til før en arbeidstaker regnes som særlig uavhengig. Begrunnelsen er at bestemmelsen er et unntak fra lovens vernebestemmelser. Derfor er det ikke nok at en arbeidstaker bare har vanlig frihet eller fleksibilitet i jobben, men det må være noe mer. 
 

Trafikklærerdommen (LG‑2015‑81139‑2) 

Avgjørelsen handlet egentlig om konkurranseklausuler og lojalitet. Likevel måtte lagmannsretten ta stilling til om to trafikklærere hadde krav på overtidsbetaling. Da ble spørsmålet om de hadde «særlig uavhengig stilling» helt avgjørende. 
 

Retten tok utgangspunkt i lovens forarbeider, og trakk frem tre sentrale kjennetegn ved særlig uavhengig stilling: 

  1. Bestemmelsen er ment å gjelde arbeidstakere uten lederstilling, men som har overordnede og ansvarsfulle roller. 

  2. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren kan styre arbeidstiden sin eller har fleksitid. 

  3. Det kreves en tydelig og åpenbar selvstendighet i hvordan og når arbeidsoppgavene organiseres og utføres. 

 

Hvorfor mente retten at trafikklærerne var særlig uavhengige? 

I den konkrete vurderingen kom retten til at de to trafikklærerne hadde særlig uavhengig stilling. Retten viste blant annet til følgende forhold: 

  • Trafikklærerne var ansatt i 100 % stilling, men med en ramme på 42 undervisningstimer à 45 minutter per uke. 
  • Utover denne rammen sto de fritt til å bestemme når og hvor mye de ville arbeide. 
  • De avtalte selv med elevene når kjøring skulle foregå. 
  • De kunne variere arbeidsdagene, jobbe lange eller korte dager og også ta fri uten å spørre arbeidsgiver. 
  • De hadde egne avtalebøker som ikke ble lagt frem for arbeidsgiver. Dagsedler ble levert i etterkant og brukt til fakturering og lønnsutbetaling. Dette viste etter rettens syn at arbeidsgiver ikke styrte arbeidsdagen løpende. 

 

I dag bruker de fleste trafikkskoler systemer som TABS eller lignende. Poenget i dommen er likevel fortsatt relevant: Det avgjørende er hvem som faktisk styrer arbeidsdagen, ikke hvilket system som brukes. 
 

Retten la også vekt på at trafikklærerne ikke fikk instruksjoner fra ledelsen om hvordan opplæringen skulle gjennomføres, og at de ikke hadde fremmet krav om overtidsbetaling før de sa opp stillingene sine. 
 

Lønn og overtidskompensasjon 

Et moment som ofte vektlegges i slike vurderinger, er om lønnen inkluderer kompensasjon for ekstraarbeid. Dersom overtidsbetaling ikke inngår i lønnen, vil lønnsnivået normalt være lavere. Dette kan trekke i retning av at stillingen ikke er særlig uavhengig. 

Utvikling i bransjen 
 

Det er verdt å merke seg at dommen bygger på forhold som lå noe tilbake i tid. Trafikklærerne ble ansatt i 2008 og 2011, og avsluttet arbeidsforholdene i 2013. I dommen fremgår det at det på den tiden ikke var vanlig at trafikklærere fikk overtidsbetaling for lange arbeidsdager. 
 

Siden den gang har det skjedd en tydelig utvikling i bransjen. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2025 viser for eksempel at langt flere i dag oppgir å få betalt for overtid og for arbeid på kveld og helg, og fastlønn er blitt mer vanlig også blant trafikklærere (20 %).
 

Samtidig vet vi det er store variasjoner i bransjen når det kommer til dette. Det finnes nok fortsatt enkelte som i praksis har en særlig uavhengig stilling, men inntrykket er at dette er mindre vanlig i dag enn da dommen ble avsagt.
 

Hva er det viktigste å ta med seg? 

Oppsummert er unntaket for særlig uavhengig stilling ment å brukes i få tilfeller. Det forutsetter at arbeidstakeren har en tydelig og reell selvstendighet i hvordan, når og i stor grad også hvordan arbeidet organiseres og gjennomføres. 
 

Det er den faktiske arbeidshverdagen som er avgjørende, ikke hva som står i arbeidskontrakten eller hvilken stillingstittel man har. Vurderingen må gjøres konkret og individuelt for hver enkelt trafikklærer. 
 

Det er ikke tilstrekkelig at: 

  • man har vanlig fleksitid 
  • man kan styre dagen litt selv 
  • man jobber mye eller har lange dager i perioder 
 

Viktig til slutt 

Selv om en trafikklærer anses å ha særlig uavhengig stilling, gjelder fortsatt kravene i arbeidsmiljøloven § 10‑2 første, andre og fjerde ledd. Det betyr at arbeidsgiver fortsatt har ansvar for forsvarlig arbeidstid, helse og sikkerhet, og informasjon og drøfting.  Unntaket gir altså ikke et frikort til ubegrenset arbeidsbelastning. 

Sist oppdatert: 08.05.2026