Helse, miljø og sikkerhet handler om mer enn bare å oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven. Det er et viktig verktøy for å skape en tryggere, og bedre hverdag for både skolen, ansatte og elever. Selv om arbeidsmiljøundersøkelser i bransjen viser at de fleste trafikklærere trives og opplever jobben som meningsfull, finnes det utfordringer som krever gode rutiner. Risiko for trafikale hendelser, ergonomiske belastninger, tidspress og krevende menneskemøter kan skape både fysiske og psykiske påkjenninger, som må håndteres for å sikre et godt arbeidsmiljø.
God opplæring i HMS er avgjørende for at ansatte skal føle seg trygge og ivaretatt. Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver plikter å sørge for at alle ansatte får nødvendig informasjon og opplæring om risiko forbundet med arbeidet. De skal også få grundig innføring i skolens HMS-rutiner og vite hvordan de kan forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer.
Enkle ergonomiske tiltak kan være til stor hjelp for å forebygge muskel og skjelettplager. Det bør tas en årlig gjennomgang av kjøretøy og utstyr sammen med lærerne. Større bevissthet rundt egen arbeidsstilling og arbeidsmåter, og tilgang på ergonomiske hjelpemidler kan ha stor god effekt for den enkeltes helse og sikkerhet.
Skolen må sørge for at det legges til rette for at lærer får pause i løpet av dagen og bør følge opp ansatte som ikke har tilstrekkelig med pause i løpet av dagen sin. Et kort avbrekk mellom elevene, liten beinstrekk og frisk luft, kan ha stor betydning for den ansattes fysiske og mentale helse, og bør være en prioritering for å stå i jobben over tid.
Mange trafikklærer har lange arbeidsdager, og det er viktig å finne en god balanse mellom jobb og fritid. Arbeidsgiver skal legge til rette for at lærerne har nok fritid til å hvile og lade opp.
Det bør også settes klare grenser for når elevene kan kontakte læreren utenom arbeidstid, for eksempel at kommunikasjon bare skjer via TABS. Vi vet at det er et stort problem for mange at elevkontakt ødelegger kvaliteten på lærerens fritid.
Det psykiske arbeidsmiljøet er like viktig som det fysiske, og det er også viktig å sette av tid til å snakke om hvordan vi har det på jobben.
Enkle tiltak som jevnlig lærermøter, felles møtepunkter som felles lunsj bidrar til fellesskapsfølelse og tilhørighet.
Årlige medarbeidersamtaler er også viktig for å avdekke eventuelle utfordringer, men det bidrar også til å synliggjøre alle de tingene som vi setter pris på i arbeidsmiljøet.
Nyansatte må få ansvar og frihet, men for mye ansvar for tidlig og uten noen plan, kan gi den ansatte følelsen av å bli overlatt til seg selv. En plan for oppfølgingen fra dag en, sikrer læreren en god introduksjon, blir tryggere og finner seg kjappere til rette faglig og sosialt og bidrar til et mer positivt arbeidsmiljø.
Ansatte plikter å rapportere avvik, og ikke bare når det skjer uønskede hendelser under trafikkopplæringen, men også innenfor HMS og arbeidsmiljøområdet. Avvik er en viktig kilde til refleksjon og læring og bør tas opp i fellesskap på lærermøter for å unngå fremtidige hendelser.
Selv om det ikke er et krav om verneombud på skoler som har færre enn fem ansatte, er det en god idé å ha et verneombud som samarbeider med leder på skolen om arbeidsmiljøet. Verneombudets oppgave er å bidra til at ansatte får mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.
Arbeidsgiver sitter med hovedansvaret for arbeidsmiljøet, men alle ansatte har også en plikt og et ansvar for å bidra inn i sitt eget arbeidsmiljø. Ansatte har ofte den beste innsikt i utfordringene i arbeidshverdagen sin og mulighet til å foreslå gode tiltak.
Det er heller ikke selvsagt at en leder skal forstå negative sider ved et arbeidsmiljø om ansatte ikke har gjort noen forsøk på å bidra med forslag til endringer.