Trafikklæreres ytringer på sosiale medier, e-post og SMS

Det overordnede utgangspunkt er den enkeltes ytringsfrihet som er nedfelt i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og som også selvsagt gjelder for dine ansatte trafikklærere. En trafikklærer har likevel en alminnelig lojalitetsplikt ovenfor trafikkskolen han jobber for. Lojalitetsplikten innebærer at trafikklæreren plikter å opptre i samsvar med trafikkskolens interesser og lojalt fremme disse. Blant annet skal en trafikklærer ikke uberettiget omtale trafikkskolen eller virksomheten på en negativ måte. Dette gjelder som utgangspunkt trafikklærerens opptreden i arbeidstiden, men også opptreden utenfor arbeidstiden, typisk ytringer på nett, vil kunne skade arbeidsgivers interesser så sterkt at slik opptreden vil være i strid med lojalitetsplikten. Trafikklærerens lojalitetsplikt kan derfor etter en konkret helhetsvurdering medføre at han må avstå fra visse ytringer for ikke å bryte sin forpliktelse etter ansettelsesavtalen.
 

Videre vil trafikkskolens styringstett også kunne få betydning for hva trafikklæreren kan ytre, både i egenskap av trafikklærer og privatperson, særlig dersom det foretas en kobling mellom trafikkskolen (navn) og trafikklæreren, og det i tillegg er trafikklærerens utstyr (PC, nettverk etc.) som benyttes.
 

Brudd på lojalitetsplikten kan gi grunnlag for advarsel, oppsigelse eller i ytterste konsekvens avskjedigelse med etterfølgende søksmål. Det kan likevel være vanskelig å sanksjonere urettmessige, illojale og feilaktige ytringer fra ansatte. Utarbeidelse og bruk av klare retningslinjer vil derimot i stor grad kunne bevisstgjøre trafikklærerne relatert til hvordan de skal og bør opptre når de ytrer seg på nett og gjennom andre elektroniske medier, og derfor redusere risikoen for eventuelle overtramp og konflikter.
 

For det første kan det i retningslinjene reguleres om trafikklæreren kan ytre seg i diskusjonsfora på nett. Et eksempel på et spørsmål/svar kan være:
 

Q: Kan jeg delta i diskusjoner på internett?

A: Ja, det kan du. Du oppfordres i så fall til å bruke eget navn. Vær åpen om hvor du jobber når det er relevant. Faglig diskusjon på internett skal underlegges de samme retningslinjer som deltakelse i debatt i trykte medier og skal klareres med overordnet i virksomheten. Husk at dine ytringer bør kunne tåle å bli sitert i avisen dagen etter, eller snarere i en nettavis noen minutter senere.

Videre kan det i retningslinjene reguleres om trafikklæreren i det hele tatt kan oppgi virksomhetens navn på sosiale medier. Et eksempel på et spørsmål/svar kan være:
 

Q: Kan jeg oppgi trafikkskolens navn i sosiale medier og på diskusjonsfora etc.?

A: Du kan, hvis du ønsker det, oppgi trafikkskolens navn som arbeidssted i sosiale medier. Du skal likevel ikke bruke jobbmail (navn@virksomhet.no) når du oppretter profiler i sosiale medier, med unntak av sosiale medier som er særlig arbeidsrelatert (eks. LinkedIn). Er du i tvil bør du diskutere forholdet med din overordnede.
 

De ovenfor angitte eksemplene på spørsmål/svar relatert til adgangen til å ytre seg på internett skiller mellom faglige og ikke-faglige diskusjoner og ytringer. I faglige diskusjoner vil trafikkskolen svært raskt kunne identifiseres med trafikklæreren som ytrer seg. Derfor legger de foreslåtte spørsmål/svar opp til at trafikklæreres ytringer av faglig art skal godkjennes med trafikkskolen før det publiseres.

Et konkret råd til trafikklærerne vil være at man bør bruke sosiale medier som om all informasjon som legges ut er tilgjengelig for alle umiddelbart etter at det er publisert. Skriver du noe som du vil være redd for at din arbeidsgiver skal se, bør du tenke deg om, og nok ikke publisere det.
 

Når det gjelder bruk av e-post og SMS bør trafikklærerne bevisstgjøres på at dette er skriftlige medier, til tross for at de ofte blir brukt som en tilnærmet muntlig kommunikasjonsform. De ansatte må derfor være like bevisst hvordan de uttrykker seg i e-post og SMS som om de hadde skrevet et ordinært brev til mottakeren. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal kunne uttrykke seg i en form som er tilpasset kommunikasjonsmediet. Det kan være lurt å anbefale de ansatte til å skrive SMSen/e-posten, for så å la den ligge en stund, lese den på nytt og så bestemme seg for om man skal sende den uendret eller ikke. Dette gjelder åpenbart dersom det er særlige forhold som er tema, for eksempel knyttet til en uoverensstemmelse med en elev. Sprøsmål/svar knyttet til e-post og SMS kan også legges inn i retningslinjene.
 

Vår generelle erfaring hva gjelder bruk av sosiale medier er at bedrifter som har lav terskel for bruk av sosiale medier, og som gjennom drøftinger med de ansatte blir enige om retningslinjer for bruk av elektroniske kommunikasjonsformer, i større grad lykkes i å bevisstgjøre sine ansatte, enn bedrifter som er negative til bruk av sosiale medier.

Forfatter: Advokat Aleksander Ryan