Trafikkopplæring er også kulturarbeid

Se for deg en elev som kan alle regler, behersker både kjøretøy og trafikkbildet, og består teori og førerprøve. Må denne eleven være en trygg sjåfør? 

Hvordan oppfattes risiko? 

Risiko oppfattes forskjellig i ulike kulturer, og hva som anses som «akseptabel risiko» varierer fra land til land. I noen land er for eksempel høy fart og tett kjøring normalisert, mens i andre land er dette regulert og bøtelegges ved regelbrudd. 
 

Sigurd Eid Jacobsen er forsker ved NOVA, seksjon for helse- og velferdsforskning. Han har tidligere forsket på blant annet unge i trafikken. Han mener det å forstå trafikk som kultur innebærer at trafikk handler om normer og forventninger, ikke bare lovverk og struktur.
 

– Risiko er ikke universelt, det kan være kulturelt betinget. Vi som trafikanter tolker alle situasjoner gjennom kulturelle oppfatninger vi er oppdratt i, ikke bare gjennom reglene som finnes, sier han. 
 

I Norge har vi lav toleranse for regelbrudd, og en forventning om forutsigbarhet og hensyn i trafikken. Elever skal derfor lære mer enn å kjøre bil, de skal også lære hva slags sjåfør samfunnet forventer at de skal være, forklarer Jacobsen. 
 

– Hva som kan oppfattes som aggressivt og ikke varierer hos forskjellige mennesker, og hvordan vi tolker situasjoner som oppstår er ulikt fra individ til individ. 
 

Risiko for eksempel er som tidligere nevnt kulturelt betinget, men varierer også mellom blant annet land, generasjoner, og folkegrupper. Over tid vil begrepet om risiko også kunne endre seg. 
 

– Et eksempel på dette er bruk av bilbelte. I Norge i dag blir det sett på som risikofylt å kjøre uten, mens det tidligere var helt vanlig. Dette handler også om kunnskap, som igjen er formet av hvordan man vurderer konsekvenser, og hvilke erfaringer man har fra tidligere. Mye kan være kultur, sier Jacobsen. 

 
Sigurd Eid Jacobsen (Foto: OsloMet) og Anders Skaarer (Foto: Norges Trafikkskoleforbund)

Hva gjør norsk opplæring annerledes? 

Adferd i trafikken formes av blant annet kultur, normer og holdninger. Hvor og hvordan du er oppvokst påvirker deg også bak rattet. Den norske trafikkopplæringen bygger på dette, mer enn de fleste andre land. 
 

– De norske læreplanene bygger på gadget-forskningen, som kategoriserte bilføreradferd i ulike nivåer. Dette resulterte i GDE-modellen alle trafikklærere kjenner til, der de øverste nivåene i hovedsak styrer de under. I de øverste nivåene handler det om selvregulering, kontekstforståelse, egenvurdering og mentale prosesser. Dette skal kobles sammen med ferdigheter i trafikk og kjøreteknikk. De øverste nivåene i modellen styrer mye av adferden, og derfor er det en selvfølge at kulturell bakgrunn, miljø og personlighet har stor innvirkning på kjøreadferden, forklarer Anders Skaarer, fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund.
 

Det å påvirke holdninger innenfor trafikkopplæringen kan være en stor utfordring. Holdninger er noe som skapes over tid, men trafikkopplæringen har tro på at det å sette i gang noen prosesser som kan vedvare også etter eleven har fått førerkort kan være nyttig. 
 

– Spesielt i forhold til det å bli bevisst egne holdninger og reflektere over egne valg. Det er også derfor norsk trafikkopplæring legger stor vekt på refleksjon og selvinnsikt, sier han. 
 

Det norske samfunnet er i stor grad basert på tillit, likhet og ansvar for felleskapet, noe som kan ha innvirkning på kjøreadferd. 
 

– Vi har gjennom mange år hatt en grundig trafikkopplæring med fokus på holdninger og selvinnsikt, ikke bare det å bestå førerprøven. Det at vi har relativt strenge regler og høyt bøtenivå har muligens også vært med på å forme norsk trafikkultur, sier Skaarer. 

Trafikklæreren som kulturbærer 

Trafikklæreren skal formidle normer og forventninger, og er en rollemodell for adferd i trafikken. Trafikklæreren kan også være en samtalepartner om risiko, ansvar og konsekvenser. 
 

– Når det gjelder hvordan trafikklæreren snakker om for eksempel regelbrudd vil dette naturlig nok variere med elevtype. Men det å få eleven til å tenke konsekvenser av egne handlinger og hvordan elevens valg påvirker andre er vanlige innfallsvinkler. Bevisstgjøring av risiko forbundet med det er en annen, forklarer Skaarer. 
 

Trafikklæreren er ofte den siste voksne som korrigerer holdninger før eleven skal ut på veien alene. Som trafikklærer jobber du ikke kun med opplæring, du jobber med holdninger og risikoforståelse. Du viderefører en trafikksikkerhetskultur.