Foreslåtte gebyrsatser for trafikklærere på høring

Statens vegvesen har sendt på høring forslag til endringer i regelverket som gjelder gebyrer knyttet til etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere.

Norges Trafikkskoleforbund forbereder nå høringssvaret, og ønsker innspill fra medlemmene.

Dette er forslaget

Høringen gjelder å sette konkrete tall på ordninger som allerede er vedtatt, men hvor gebyrenes størrelse ikke har vært fastsatt.

Forslaget innebærer blant annet:

Innføring av gebyr for regodkjenning av trafikklærere etter gjennomført etterutdanning: foreslått gebyr kr 2 390. Det presiseres at det kun skal betales ett gebyr per trafikklærer, uavhengig av antall klasser eller om vedkommende også er faglig leder. Gebyret skal kun betales hvert femte år i forbindelse med regodkjenningen.
Gebyret for kursarrangører og kurstilbydere foreslås til kr 2 940 per kurs det søkes godkjenning for (ikke per virksomhet). Dette begrunnes med å bidra til like konkurransevilkår og hindrer at aktører med lavt omfang indirekte subsidierer virksomheter med omfattende kursporteføljer.
Språklige og tekniske presiseringer i regelverket for å unngå misforståelser om gebyrplikt, blant annet ved at bestemmelser som kan gi inntrykk av doble gebyrer foreslås fjernet.

Kritiske til nivået

Da etterutdanningskravet var på høring i 2024, svarte Norges Trafikkskoleforbund at gebyret for regodkjenning måtte være vesentlig lavere enn for førstegangsgodkjenning, og at det naturlige sammenligningsgrunnlaget er fornyelsesordninger som førerkort og yrkessjåførkompetanse (YSK).

- Etter vårt syn bør gebyret for regodkjenning tilsvare gebyret for produksjon av førerkort eller kompetansebevis, som i dag er kr 160 ved selvbetjening og kr 270 ved oppmøte, sier Goflebakke-Dedic.

Norges Trafikkskoleforbund mener den foreslåtte gebyrsatsen er uforholdsmessig høy for trafikkskolene, med over 2000,- mer for regodkjenning som trafikklærer enn YSK-bevis.

- Vi er kritiske til nivået på gebyret for regodkjenning. Statens vegvesen viser til at saksbehandlingen i stor grad skal være automatisert. Når regodkjenningen i hovedsak består av kontroll av gjennomført etterutdanning og oppdatering av eksisterende godkjenning, mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor gebyret likevel settes så høyt, sier advokat Hilde Goflebakke-Dedic i Norges Trafikkskoleforbund.

Send ditt innspill

Forbundet er allerede i gang med å utarbeide et tydelig svar på høringen. Har du som medlem innspill, kommentarer eller meninger om konsekvenser dette vil ha, så send det gjerne til oss.

Høringen innebærer ingen endringer i kravene til etterutdanning eller regodkjenning i seg selv, men gjelder utelukkende gebyrer og presiseringer av regeltekst.

Høringsfrist er 1. juni 2026, med foreslått ikrafttredelse 1. juli 2026.