Meningsfullt, motiverende, men ensomt?

Hele 174 trafikklærere svarte på undersøkelsen Norges Trafikkskoleforbund sendte ut på tampen av fjoråret. Her får du de viktigste funnene!  

– ​Vi ønsket å få bedre innsikt i hva som er status, for å få et bedre grunnlag for prioriteringene vi gjør i forbundet, spesielt innenfor satsningsområdene arbeidsliv, utdanning og HMS, forteller Solveig R. Spæren, jurist i Norges Trafikkskoleforbund.  

​ 

Fokusområder i undersøkelsen

Hovedfokuset for undersøkelsen var arbeidstid og lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø, samt tilrettelegging, ergonomi og sykefravær. 

– Dette er temaer vi er nysgjerrige på, og det har vært veldig fint å kartlegge hvordan det er rundt om i bransjen, sier Spæren. 

Norges Trafikkskoleforbund ønsker å påvirke rammevilkårene som er av betydning for arbeidsforhold og -miljø i bransjen. For å gjøre det må vi vite hvor skoen trykker. 

Arbeidstid og lønn

I snitt jobber heltidsansatte trafikklærere 43,9 timer og faglige ledere 46,8 timer i løpet av en normal arbeidsuke. Det er ut over normal arbeidstid, og et stykke over grensen for det som kalles «alminnelig arbeidstid» – som etter arbeidsmiljøloven er på 40 timer. 
 

– Det er klart at slik jobbing over kortere tidsrom kan fungere bra for de aller fleste, men hvis dette er noe som foregår over tid, da kan det gå det på helsa løs, sier Spæren. 

Mange oppgir at arbeidstimene varierer.

– Dette kan samsvare med høy score på opplevd frihet i jobben, som de aller fleste mener at de har. Samtidig kan det innebære en uforutsigbarhet, spesielt for trafikklæreren, med tanke på at lærere stort sett avlønnes i form av timelønn og provisjon.

Når det kommer til lønn har faglig ledere ofte fastlønn, mens trafikklærere ofte jobber for timelønn eller provisjon. Når det gjelder de kontoransatte ser vi litt andre tall. Her jobber kun 42 prosent av respondentene fulltid, og her er det fastlønn som dominerer. 

Arbeidsforhold og -miljø

– Det positive innenfor arbeidsforhold og -miljø er at det er høy grad av verdsettelse av innsats, og de har stort sett mye kontakt med andre kollegaer. I tillegg føler både trafikklærerne, faglige ledere og kontoransatte at de har stor frihet i jobben sin, og de fleste har høy motivasjon til å gjøre en god jobb, forteller Spæren. 

Det er jevnt over høy score på at bransjen har en meningsfull arbeidshverdag og høy motivasjon. Dette svinger litt mellom aldersgruppene, og det er de yngste og de eldste i bransjen som ser ut til å være mest motiverte. 

– Vi ser allikevel på tvers av både alder, fylke og stilling at det er utfordringer knyttet til opplevelse av å være alene om jobben man gjør, forteller Spæren.  

Til tross for at respondentene oppgir at de har daglig kontakt med kollegaer, svarer nesten halvparten av alle trafikklærere og faglig ledere at de føler seg alene i jobben sin. Mange har også store problemer med å koble av jobb, og arbeidsrelaterte henvendelser på fritiden er en dominerende negativ arbeidsmiljøfaktor i bransjen. Antallet henvendelser ser ut til å ha en tydelig innvirkning på evnen til å koble av jobben.  

Tilrettelegging, ergonomi og sykefravær 

Det er en rekke faktorer faglig ledere vurderer som mer positive enn hva trafikklærerne gjør. 

– Ni av ti faglige ledere mener at det er godt tilrettelagt på arbeidsplassen, mens syv av ti trafikklærere mener det samme. Syv av ti faglige ledere mener det er stort ergonomisk fokus, men kun halvparten av trafikklærerne er enige. 

Når det kommer til sykefravær på trafikkskolene oppleves dette som svært lavt blant både faglige ledere, trafikklærere og kontoransatte.  

– Dette er rett og slett imponerende, og her mener jeg at tallene klart viser betydningen av å ha motiverte ansatte som opplever hverdagen sin som meningsfull. God innsikt er forutsetningen for at vi kan få til endringer der det er behov for det. Disse resultatene gir oss et nyttig bakteppe for det videre arbeidet, sier Spæren.  

Respondentene kommer fra alle deler av landet, og alle aldersgrupper er representert.