Lovendring fra 2026 gir bedre veiledning om psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere. Det innføres ikke nye materielle krav, men endringene tydeliggjør arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Denne artikkelen gir en oversikt over regelverket og hvorfor det er viktig for trafikkskolene å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø. 

Arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar  

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver et ansvar for å sikre et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø, jf. § 4-1. Dette inkluderer systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), med kartlegging og risikovurdering av psykososiale forhold. 
 

Selv om hovedansvaret ligger på arbeidsgiver, har også arbeidstaker en medvirkningsplikt. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal arbeidstaker bidra i utforming, gjennomføring og oppfølging av trafikkskolenes HMS-arbeid. Arbeidsgiver må sørge for at de krav og forventninger som stilles til arbeidet er tydelige, og mulig å gjennomføre innenfor tilgjengelig tid og ressurser.  

Det å legge til rette for kompetanseheving, gode rutiner for varsling av negative hendelser og god dialog med de ansatte er viktig for å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.  

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 2026  

Fra årsskiftet endres § 4-3 i arbeidsmiljøloven slik at det tydeligere skal fremgå at arbeidsmiljølovens generelle forsvarlighetskrav gjelder psykososiale arbeidsmiljøfaktorer generelt: 

«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.» 

Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. § 4-3 stiller krav om at arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas, at arbeidet skal gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre, og at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, seksuell trakassering, vold og trusler.
 

Etter endringen vil bestemmelsen inneholde flere eksempler på relevante psykososiale arbeidsmiljøfaktorer:  

«Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet 

a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet 

b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker 

c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet 

d. støtte og hjelp i arbeidet.» 

Hva menes med «psykososiale arbeidsmiljøfaktorer»? 

Trafikklærere arbeider med mennesker, og emosjonelle krav er da en naturlig del av arbeidet. Tidspress og motstridende krav kan også forekomme. Arbeidsmiljøloven forbyr ikke slike forhold, men pålegger arbeidsgiver å organisere arbeidet slik at det ikke går utover den ansattes helse. Eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer:
 

• Uklare eller motstridende krav: Kan gjelde arbeidsoppgaver, kvalitet på arbeidet, ansvarsområder, metoder og prosedyrer, rollefordeling, tidsforbruk, arbeidstempo eller arbeidstid. Krav og forventninger kan komme fra leder, kollegaer, elever og fra arbeidstaker selv. 
• Emosjonelle krav: Omfatter forventninger eller krav til trafikklærerens håndtering av elevens følelser, adferd og kommunikasjonsform. 
• Arbeidsmengde og tidspress: Når det må arbeides lange dager eller uten tilstrekkelige pauser, eller arbeidet må utføres under høyt tempo. 
• Støtte og hjelp: Kan være emosjonell støtte og omsorg, teknisk hjelp, å få tilbakemeldinger på arbeidet eller faglige råd. 

Helse, rettigheter og bærekraft  

Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler altså om mer enn det å trives på arbeidsplassen. Det handler også om ansattes helse, rettigheter og det å skape en bærekraftig arbeidssituasjon. Sammenhengen mellom psykososialt arbeidsmiljø og helse er godt dokumentert, og de nye faktorene har god støtte i arbeidsmiljøforskningen.  
 

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til alvorlige helseplager og økt sykefravær. Blant dokumenterte risikofaktorer finner vi høye jobbkrav, lav selvbestemmelse og innflytelse, rolleuklarhet, rollekonflikt, emosjonelle krav, lav sosial støtte og mobbing. Dette er faktorer som kan bidra til å øke risikoen for psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdommer, og søvnproblemer. I tillegg kan det å jobbe svært lange dager og å ikke ha mulighet til å ta gode pauser øke risikoen for trafikkuhell. Ved svært mange arbeidstimer kan trafikklærerne utgjøre en fare for trafikksikkerheten. 
 

Et godt psykososialt arbeidsmiljø derimot fremmer motivasjon, engasjement og bedre helse hos arbeidstakerne.
 

Studier viser at faktorer som selvbestemmelse og sosial støtte fra leder eller kollegaer kan beskytte mot helseplager. Helheten i arbeidsmiljøet eller samspillet mellom faktorer har også vist seg å ha betydning og kan bety høyere produktivitet, økt lønnsomhet og lavere sykefravær. 
 

Et av Norges Trafikkskoleforbunds mål er å jobbe for å fremme en mer bærekraftig trafikkskolebransje, gjennom blant annet fokus på arbeidstid og arbeidsvilkår. Målet er at flere trafikklærere skal kunne stå i jobb gjennom ulike faser og at bransjen forblir en viktig aktør i arbeidet med trafikksikkerhet. Risikofaktorer i arbeidsmiljøet er ofte noe trafikkskolen kan påvirke. En bærekraftig arbeidssituasjon vil kunne bidra til å redusere turnover og styrke omdømme til trafikkskolen. Trafikkskoler med et godt arbeidsmiljø tiltrekker seg dyktige fagfolk og kunder som verdsetter ansvarlighet.

Det er med andre ord ingenting å tape på å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.  

Du finner mer informasjon om hvordan trafikkskolen kan bruke HMS som et verktøy for å få en bedre arbeidshverdag her.