Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Hva skyldes trafikkulykkene i Norge?

05.12.2022
Det er hva ulykkesanalysegruppa i Statens vegvesen (UAG) forsøker å finne svar på, når de rykker ut til sylferske dødsulykker.

For mens Politiet etterforsker for å finne ut om det er skjedd noe straffbart, er det Vegvesenets oppgave å analysere ulykkene med sikte på å forhindre at det samme skjer igjen. 


– Funn herfra gir verdifull innsikt som kan tas videre inn i trafikkopplæringen og de daglige møtene med morgendagens trafikanter, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.


Siden 2005 har Statens vegvesen analysert hele 2550 dødsulykker på vei. 

 

Årsakene er i stor grad knyttet til trafikant

I 2021 var det rekordlave 80 mennesker som mistet livet i trafikken. Hver ulykke har som regel flere medvirkende faktorer. Det kan være forhold knyttet til trafikant, vei og veimiljø, involverte kjøretøy eller andre ytre forhold, som for eksempel vær og føre. 
 

– Trafikkbildet er komplekst, og kan endre seg raskt. Det er så små marginer som avgjør om en ulykke skjer eller ikke. Da er det viktig å være skjerpet som sjåfør, og også sørge for å holde seg oppdatert på blant annet ny teknologi i bilene. Her kan trafikkskolebransjen bidra, sier Gregersen. 
 

UAG-rapporten slår fast at de viktigste medvirkende faktorene til en ulykke, er knyttet til trafikant. Her er manglende førerdyktighet, fart, rus, tretthet, sykdom og mistanke om selvmord, de viktigste faktorene.  

 

Manglende førerdyktighet – viktigste enkeltfaktor

Manglende førerdyktighet var medvirkende årsak til så mye som 42 prosent av fjorårets trafikkulykker, og er med dette den aller viktigste medvirkende faktoren til at en ulykke skjer. 
 

– Vi er opptatt av at du ikke er ferdig utlært som trafikant idet du har bestått førerprøven. Vi ønsker derfor å se på tiltak som kan gi stadige drypp av trafikal kunnskap gjennom livet – fra vugge til grav, sier Gregersen.  
 

I kategorien «manglende førerdyktighet» er det særlig manglende informasjonsinnhenting og manglende kjøreerfaring som går igjen. Men det har blitt bedre. I 2012 var manglende førerdyktighet medvirkende årsak til så mye som 60 prosent av dødsulykkene, mot fjorårets 42 prosent.

 

Belte og hjelm kan redde liv

Når ulykken først rammer, er det mye som kan påvirke om ulykken får dødelig utfall eller ei. Å droppe hjelmen eller sikkerhetsbeltet, kan få fatale konsekvenser. UAG-rapporten viser at 35 prosent av de omkomne i trafikken i fjor, ikke brukte belte. Av de omkomne syklistene, var det to av totalt tre drepte som ikke brukte hjelm. 


– Det enkle er ofte det beste, og det å feste beltet er en enkel livsforsikring. Trafikklærerne er tett på trafikkbildet og tett på trafikantene, og har med dette en svært viktig rolle i det holdningsskapende arbeidet for økt trafikksikkerhet, sier Gregersen. 


Andre faktorer som kan påvirke skadeomfanget, er stor vektforskjell mellom kjøretøyene, eldre biler med lav beskyttelse og veiforhold. 

 

Menn i møteulykker

Menn er overrepresentert, og møteulykker er den hyppigste ulykkestypen. I 2021 var 80 prosent av de omkomne menn (64 personer), mens kvinnene utgjorde en andel på 20 prosent (16 personer). 
 

– Hver eneste ulykke er en for mye. Vi er glade for at Statens vegvesen prioriterer dette viktige analysearbeidet, sier Gregersen. 


Hittil i år har 111 mennesker mistet livet i trafikken (t.om. november). Vi må tilbake til 2016 for å finne like mange drepte i årets ti første måneder. I samme tidsperiode i fjor, var det 75 drepte. 


 

Kilder:

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2021, Statens vegvesens rapporter nr. 847, publisert i august 2022

Ulykkesdata - Statens vegvesens

Denne saken ble først publisert i magasinet Trafikkskolen, utgave 3/2022.
Nullvisjonen
facebook