Dette bør du tenke på under utvikling av undervisningsplan

Trafikalt grunnkurs

Målverbene som det trafikale grunnkurset er gitt i Trafikkopplæringsforskriften strekker seg fra det enkle kunnskapsmålet, -å kjenne til, via, -å forstå, forklare eller beskrive, til -å vurdere eller drøfte.

Hver av disse målverbene, eller målene for undervisningen, forteller noe om tidsbruk, innhold og undervisningsmetode. Dette på bakgrunn av om målet er et svakt, middels eller sterkt mål(verb).

Et eksempel, målverbet -å kjenne til.  

I Læreplanen for klasse B, på side 22 står det følgende: "kjenne til formelle begrunnelser for at vi har trafikkopplæring, vilkår for å få førerkort og at det finnes læreplaner for trafikkopplæring". 

Å kjenne til er et lavt kunnskapsmål. Tiden du som lærer bruker og undervisningsmetoden du velger bør være kort og enkel.

Eleven behøver ikke å kunne forklare hva du som lærer har fortalt, annet enn at det finnes. Undervisningsmetoder som passer i denne situasjonen kan være meddelende, forelesning, deduktiv (fra teori til praksis) og /eller instruksjon og demonstrasjon. Om du som lærer leser høyt fra tavla, peker på noe via utvalgte lysark eller rett og slett bare forteller hva som står, har ingen stor betydning.  
Undervisning gjennom målverbet å kjenne til, krever liten innsats. 

La oss ta et eksempel til, målverbet -å drøfte. 

Drøfte er et høyt kunnskapsmål. Å drøfte noe går ut på å ta for seg spørsmålet eller den problemorienterte oppgaven, granske denne fra forskjellige sider og finne svar ved å diskutere ulike alternativer. Eleven må da i forkant ha en del kunnskap for å kunne ta stilling til en slik oppgave. 

Undervisningsmetoder som passer i en slik situasjon kan være veiledning, induktiv tilnærming (fra praksis til teori) og /eller problemorientert undervisning. 

Dette betyr for deg som lærer at du må legge til rette undervisningen via tilstrekkelig med tid gitt til de som skal drøfte, og du må skape elevaktivitet gjennom riktige formulerte oppgaver. Oppgavene bør formuleres ut fra hovedmålet for temaet.
Undervisning gjennom målverbet å drøfte, krever stor innsats.  I din undervisningsplan, hvor du da skal gi opplysninger om arbeidsmåter, bør du bruke målverbet som veileder for hvor mye tid du vil bruke, hva du vil ha med som innhold, og hvilken undervisningsmetode dere bruker på din trafikkskole. Dette vil da være den pedagogiske beskrivelsen forskriften etterspør. Ditt valg er gitt stor frihet, men det må være en omforent tanke hos deg og dine kollegaer, om hva dette kan bestå i. 
 

Sikkerhetskurs på vei, del to (4.1.2)

Målverbene som Sikkerhetskurs på vei del to er gitt i Trafikkopplæringsforskriften, strekker seg fra blant annet det enkle ferdighetsmålet, -å øve på, via kunnskapsmålene -å identifisere og beskrive, til ferdighetsmålet -å anvende.

Å øve på noe er noe du gjør straks du setter i gang. Her er innholdet bestemt av utførelsen, mens tidsbruken er bestemt av måloppnåelsen. Her kunne det passet med instruksjon eller demonstrasjon.

Siden eksemplet omhandler trinn fire bør elevens aktivitet gjennom dette målverbet være å benytte eksisterende kunnskap om kjøring på landevei med varierende standard. Rutevalget eleven gis gjennom din undervisningsplan bør forsterke dette målet.

Siden eksemplet gjelder trinn fire, Sikkerhetskurs på vei, så har forskriften også gitt denne delen av opplæringen målverb som -å identifisere og beskrive og -å anvende. Dette er middels kraftige målverb, henholdsvis kunnskapsmål og ferdighetsmål.

På trinn fire er det da på bakgrunn av de middels kraftige målverbene viktig å gi eleven tilstrekkelig med tid samt oppgaver som sørger for riktig elevaktivitet inn mot måloppnåelsen. Det anbefales å lage oppgaver med utgangspunkt i forskriftsteksten.

Et eksempel på en oppgave kan være:

-Beskriv trafikkmiljøet de neste 10 minuttene med vekt på å påpeke mulige risikomomenter.  
Å beskrive er et middels kraftig kunnskapsmål hvor undervisningsmetoder som dialog, spørrende og induktiv metode kan passe.

Undervisningsmetoder som kan passe til middels kraftige målverb er problemorientert undervisning, spørrende undervisning, dialog og både induktiv og deduktiv tilnærming til eleven. Rutevalg, tid gitt til oppgaveløsning og innhold bør beskrives tydelig i undervisningsplanen. Akkurat dette beskrives også av og til av Tilsynet som noe mangelfullt.

Et annet eksempel på en oppgave som passer til trinn fire:
-Hva består presis kjøreteknikk i? De neste 10 minuttene vil jeg at du, mens vi kjører, benytter (å anvende) deg av dette (spesifikt valgt miljø på den dedikerte ruten).
Hvilke undervisningsmetoder passer til målverbet, å anvende? Dette er et middels kraftig ferdighetsmålverb, eleven kan noe, men ikke nødvendigvis på et mestringsnivå. Induktiv og problemorientert metode, altså å gå fra det det kjente til det ukjente, å gi eleven en konkret utfordring, kan passe her.

Hvordan videreutvikle en miljøvennlig- og økonomisk kjøremåte. Hva ligger i en videreutvikling?

Prosessmålverbet -å videreutvikle, kan sammenlignes med det å perfeksjonere, optimalisere, forfine, styrke og utvide. Dette må du som lærer forstå betydningen av for (gjennom din undervisningsplan) å gi eleven de rette utfordringene i forhold til hva målverbet forteller. Dette er momenter som bør være med i en undervisningsplan produsert av trafikklærerne på din trafikkskole.

Dette handler om deres opplæringsinstitusjon, og deres felles forståelse av det forskriften beskriver. Aktuelle spørsmål som kan være til hjelp ved produksjon av en undervisningsplan kan være følgende:

-Hvilke undervisningsmetoder er best egnet for å nå målene som er formulert, med de rammene som eksisterer for din trafikkskole?
-Skape elevaktivitet ved å få fram elevenes kunnskaper, erfaringer og synspunkter.
-Åpne og reflekterende spørsmål
-Undervisningsmetoder som i størst mulig grad fremtvinger engasjement og aktiviteter for enkelteleven og alle elevene.
-Undervisningsmetoder som skaper refleksjon.