For 20 år siden ble det slått fast at risikoen for alvorlige ulykker halveres etter det første året med førerkort. Men hvorfor er det sånn? Og hvilke knapper kan vi trykke på for å redusere risikoen enda mer og enda tidligere?

- Det er viktig å forstå hva som er årsakene til at nye sjåførers risiko synker så mye i løpet av det første året, eller hva de lærer gjennom mengdetreningen de får i løpet av det første året, slik at man kan legge til rette for og styrke denne læringen på måter som fører til færre ulykker, sier forskningsleder Tor-Olav Nævestad ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Arbeidet er en del av et pågående forskningsprosjekt om trafikklærerrollen, på oppdrag fra Norges Trafikkskoleforbund.

Ung, fri og udødelig

Mange husker sin aller første kjøretur uten trafikklæreren eller en ledsager i passasjersetet - den totale frihetsfølelsen, idet en hel ny verden av muligheter åpner seg! Ingenting kan gå galt nå.

Unge førere (18-24 år) har mangedoblet risiko sammenlignet med eldre førere. Årsakene er mange og sammensatte, og handler om alt fra uutviklede kognitive ferdigheter, til sosial påvirkning og distraksjoner. Et typisk trekk er også å overestimere egne ferdigheter, men underestimere risiko.

- Det handler om både modning og erfaring. Vi ser at de som er eldre når de tar førerkort, har lavere risiko det første året. Deretter blir forskjellene mye mindre, sier Nævestad.

Livslang læring starter i baksetet

De valgene vi tar er også formet av hvilken påvirkning vi har fått gjennom livet. En far som alltid tråkker litt ekstra på gassen, eller en mor som stadig veiver med mobilen, lagrer seg i minnebanken og bidrar til hvilket syn en selv får på fart og distraksjoner.

- Når vi forsker på trafikksikkerhetskultur ser vi på ulike kilder til kultur. Det ene er familien. Man lærer helt fra man er barn, og sitter i baksetet og ser hva foreldrene gjør, sier Nævestad.

Hva venner gjør er viktig, i tillegg til at det kan være både nasjonale, regionale og lokale forskjeller på hvilken trafikksikkerhetskultur en har i ryggmargen.

- Noen ganger ser vi at det utvikler seg bestemte måter å kjøre på, for eksempel på en øy eller et lite sted, som er spesifikke for akkurat det stedet, sier Nævestad.

Godt forbilde?: Hvilke inntrykk vi får gjennom livet er med på å påvirke hvordan vi oppfatter trafikksikkerhet.

Trafikklæreren – en av mange kulturbyggere

Og midt i alt som er, står trafikklæreren. Gjennom noen korte kjøretimer, skal hen forsøke å legge til rette for både gode ferdigheter, modning og refleksjon i unge hoder.

- Vi ser at mange av elevene er opptatt av at de raskest mulig vil lære det som kreves for førerprøven. Vi ønsker å se på hvordan trafikklæreren i stadig større grad kan integrere øvelseskjøring og mengdetrening i opplæringsløpet, og hvordan man kan få til et best mulig samarbeid med foreldrene, sier Jenny Blom, forsker ved TØI.

TØI vil se på hva som kan være ulike lærestrategier på de ulike nivåene i GDE-matrisen, og hva som kan gjøre at både elever, foreldre og trafikklærere tenker enda mer på verdien av øvelseskjøring og mengdetrening gjennom hele opplæringsløpet. Målet er å gi trafikklæreren enda flere verktøy å ta i bruk i det daglige arbeidet med å skape trafikksikre trafikanter.

God erfaring med pilotprosjekt i Rogaland

I Rogaland ble det for noen år tilbake gjennomført et pilotprosjekt, der åtte trafikkskoler deltok i tillegg til Statens vegvesen. Elevene som inngikk i prosjektet startet ved trafikkskolen når de var 16 år, og gjennomførte trinn 2 og 3, med unntak av trinnvurdering for trinn 3.

Elevene ble så oppfordret til mye mengdetrening hjemme, før de kom tilbake til trafikkskolen 4-5 måneder før 18-årsdagen. Da gjennomførte de trinnvurdering for trinn 3, i tillegg til trinn 4.

- Vi på min arbeidsplass hadde ca. 50-60 elever som var med på dette i løpet av noen få år! Disse elevene hadde en god del lavere strykprosent enn «normal-elevene», og sensorene kunne også merke under førerprøven hvem av elevene som hadde vært med i prosjektet. For vår trafikkskole var dette en suksesshistorie, forteller Kenneth Laugaland, trafikklærer ved Bryne Bil & MC Skole og fylkeskoordinator for Norges Trafikkskoleforbund i Rogaland.

*Saken har tildligere vært på trykk i Trafikkskolen.

Fakta om forskningsprosjektet:

• Forskere ved TØI har fått i oppdrag å besvare to overordnede problemstillinger:
Hvordan skape det beste samspillet mellom trafikklærer – elev – teknologi?
Hvilken type trafikkopplæring gir best effekt på læringsutbyttet og trafikksikkerheten, og hvor
dan kan teknologien bidra til økt førerkompetanse gjennom hele livet?

• Prosjektet er en del av Norges Trafikkskoleforbunds innsats for bærekraft og økt samfunnsansvar,
blant annet innenfor trafikksikkerhet og arbeidsliv /utdanning

• Prosjektet ble igangsatt høsten 2022, og skal ferdigstilles høsten 2023