Vil doble antall ladestasjoner på tre år

Akkurat nå legges strategien for hvor og hvordan du skal kunne lade elbilen din fremover. Denne gang må også tungbilene med!

Om de nasjonale målene for nybilsalg nås, vil det i 2030 være rundt 2 millioner lette elkjøretøy på norske veier, mot dagens 470 000. I tillegg vil det være rundt 2000 elektriske langdistansebusser og 23 000 el-lastebiler. Alle disse trenger strøm.

14 000 hurtigladere i 2030?

Men hvor skal man kunne hurtiglade? Hvor raskt og brukervennlig? Og ikke minst – hvem tar regningen for denne massive utbyggingen? Miljødirektoratet og Statens vegvesen har nylig levert et kunnskapsgrunnlag som forsøker å svare på noen av disse spørsmålene. Nå ligger jobben hos Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, med å utarbeide en nasjonal hurtigladestrategi.

– Norge er et foregangsland på elektrifisering. Der det ikke er hurtigladere i dag, og der det er vanskelig å finne markedsgrunnlag, skal det legges til rette for det, lovet Christian Anton Smedshaug, statssekretær i Klima- og miljødepartementet i et åpent høringsmøte om ladestrategien, der rundt 40 ulike aktører deltok.

For det er ikke småtterier som skal bygges. I dag er det rundt 4000 hurtigladere fra nord til sør. Kunnskapsgrunnlaget anslår et behov for 9 000 hurtigladere i 2025, og 10-14 000 hurtigladere til lette kjøretøy i 2030. I tillegg kommer behovet for 1 500-2 000 hurtigladere for tunge kjøretøy i 2030, som vil trenge både mye strøm på kort tid, og mye areal.

– Infrastrukturen må på plass før selskapene tar risikoen

I dag finnes det ikke en eneste offentlig tilgjengelig ladestasjon for tunge kjøretøy. Innen 2030 skal 50 prosent av nye lastebiler være null- utslippskjøretøy, og 75 prosent av nye langdistansebusser.

– Dette er ikke en høna- og egget-diskusjon. Infrastrukturen må på plass før selskapene tar risikoen. Mindre selskaper trenger å vite at det er en offentlig ladestruktur som de kan benytte seg av, sa Benjamin Strandquist fra Bellona i det åpne høringsmøtet, og fikk støtte fra en lang rekke aktører.

– Det må skje noe for tungtransporten. Markedet kan ikke løse dette alene. Tungbilene er per i dag ikke konkurransedyktige i pris, og man kjøper ingen bil før infrastrukturen er på plass, sa Ole A. Hagen i NHO Logistikk og Transport, og understreket at deres medlemmer ønsker å ta del i det grønne skiftet nå, og har planer om å bli fossilfrie så raskt som mulig.

Og regningen? Den blir høy. Ifølge Grønt landtransportprogram må det 13 milliarder på bordet for å etablere en minimumsløsning for ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy.

Tunge investeringer for tungbilskolene

I Norge har vi 94 tungbilskoler, fra de minste med ett kjøretøy til de største med 29 kjøretøy i garasjen. Foreløpig er det ingen av tungbilskolene som har investert i ellastebiler.

– Trafikkskolene har alltid et ønske om å tilby opplæring i nye kjøretøy med ny teknologi, for å gjøre elevene best mulig rustet til den hverdagen som møter dem. Det er viktig at vi her klarer å følge med i utviklingen, og på sikt også tilby opplæring i ellastebiler, sier Øyvind Årbogen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund, og ansvarlig for faggruppa tungbil.

For mange av tungbilskolene vil imidlertid overgangen til el utgjøre en stor engangskostnad ved anskaffelse, selv om driftskostnadene er langt lavere enn for fossilbiler. Uten tilgjengelige lademuligheter, er det for mange i dag en urealistisk tanke å skulle gå over til el på tungbil.

Sambruk kan være løsningen

Kanskje kan løsningen for tungbilbransjen være nærmere enn man tror. Allerede nå finnes det ladere for tungbil en rekke steder. Problemet er bare at de ikke er tilgjengelige for offentligheten.

– Det mange etterspør, er det vi allerede har, sa Anders Dynge i kollektivselskapet Ruter i det åpne høringsmøtet om nasjonal lade-strategi.

Allerede nå har Ruter 23 bussdepoter i Oslo og Akershus. De bygger to-tre nye ladeanlegg i året, med store effekter. Bussene lader på natten, så på dagtid står laderne stort sett ubrukte.

Den neste bilen er en elbil

Roaming. Innovasjon. Sambruk. Det er liten tvil om at det grønne skiftet krever omstilling i mange leire. På personbilmarkedet har imidlertid endringen i stor grad allerede skjedd. Den jevne privatbilist er nå overbevist om at den neste bilen er en elbil. Hele 19 av «Topp 20-lista» over mest solgte biler i januar i år, var elbiler, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

– Hinsides lønnsomt!

Også på trafikkskolene er elbilene i ferd med å gjøre seg gjeldende. Blant nye trafikkskolebiler i 2021, var det 46,6 prosent elbiler. En Tesla Model 3 på Kens Trafikkskole i Lakselv, var en av dem.

– Å velge elbil er ingen verdens problem. Her er det godt utbygd med ladere. I tillegg er det helt hinsides lønnsomt, sier Ken Ivan Dahl-Aslaksen, eier og trafikklærer ved Kens Trafikkskole.

Dahl-Aslaksen har kjørt elbil siden i fjor sommer, og betaler 10-11 kroner for «full tank». For å komme til sikkerhetskurs på øvingsbane må han kjøre 17,5 mil og passere to fjelloverganger.

– Det kaldeste vi hadde i vinter var -32 da vi kjørte til øvingsbanen. Det går litt mer strøm, men det funker fint, forsikrer Dahl-Aslaksen.

Fristen for skriftlige innspill til den nasjonale ladestrategien er 2. mai 2022.