Økt bevissthet på arbeidsplassen kan spare inntil 26 menneskeliv i året
Stort potensiale
Resultatene er gjennomgående – kunnskap og bevissthet om trafikksikkerhet er langt lavere på arbeidsplasser der bilen ses på som et fremkomstmiddel fremfor å være «selve» jobben.
- Resultatene viser at tiltak på arbeidsplassen nytter og kan bidra til å redde liv, sier Ingunn Haavi Finstad, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.
Studien viser at «arbeidssjåførene» opplever mindre fokus på trafikksikkerhet og mindre retningslinjer for fart og kjørestil enn gods- og bussjåfører.
God sikkerhetskultur gir færre ulykker
Studiens eksempelberegninger viser at tiltak for økt trafikksikkerhet på arbeidsplassen kan spare inntil 26 færre dødsulykker i året. Dette tilsvarer 24 prosent av alle dødsulykker på norske veier. Eksempelberegningene gjelder for alle sjåfører i arbeid (profesjonelle og ikke profesjonelle), og er ment å illustrere det maksimale potensialet for forebygging gjennom systematiske tiltak.
- Sikkerhetskulturen på arbeidsplassen påvirker kjørestilen til den enkelte medarbeider. Vi ser at engasjement for trafikksikkerhet blant egne ledere og kolleger fører til lavere grad av aggressiv og risikoaksepterende kjørestil, sier forskningsleder Tor-Olav Nævestad ved TØI.
- Det at ledere har tiltak for trafikksikkerhet i egen organisasjon har altså en målbar positiv effekt på sikkerheten til personalet, sier Nævestad.
For mange handler det om å starte i det små, og så klatre videre oppover Sikkerhetsstigen – fra et engasjement blant ledere og ansatte, til aktiv oppfølging av tiltak satt i system.
Kan gjøre mer
- Det å kjøre i arbeidet er gjerne den mest risikofylte aktiviteten som ansatte er involvert i; det er her risikoen for skader er størst. Det ser ikke ut til at arbeidsgiverne til arbeidssjåfører har nok bevissthet rundt dette, og nok tiltak, sier Nævestad.
Nævestad påpeker også at man som arbeidsgiver har mulighet til å sette inn mer inngripende tiltak mot ansatte som kjører i arbeidet, enn det samfunnet har mot privatbilister. Man kan arbeide med retningslinjer, sikkerhetskultur og opplæring. Dette kan kombineres med teknologi som registrerer kjørestil, som bidrar til bedre overholdelse av fartsgrenser osv. Arbeidsforholdet muliggjør flere tiltak, og slik kan man få ned trafikkulykkene ytterligere.
Inn i HMS-arbeidet
Innen luftfart og oljebransjen er sikkerhet i høysetet, med en rekke prosedyrer som må gjennomføres til punkt og prikke. I transportbransjen har en rekke aktører innført flåtestyringssystemer som gir tilbakemeldinger på ulike risikofaktorer ved kjøringen.
For de som «bare kjører» er imidlertid fokuset og tilnærmingen en helt annen. Bilkjøring er for mange så hverdagslig og selvsagt at det ikke tas med i risikovurderingene.
- Flere arbeidsplasser hvor kjøringen er sekundær har en vei å gå når det kommer til trafikksikkerhetskultur. Bruker man bilen i arbeidstiden, bør dette være en del av det strategiske og lovpålagte HMS-arbeidet, sier Finstad.
Saken ble dekket på Dagsrevyen 01.12.24 - se sendingen her: NRK TV.
-
Ta kontakt med din lokale trafikkskole, og hør hvordan din bedrift kan ta trafikksikkerhet inn i arbeidet.
-
Start i det små og med det enkle! Bruk gjerne en trafikklærer til å gi gode tips og råd om hvordan dere kan sette fokus på trafikksikkerhet på arbeidsplassen
-
Flere trafikkskoler holder kurs for arbeidssjåfører, spesielt rettet mot effektivisering, profilering og sikkerhet i trafikken.
-
Vær klare på at et kjøretøy med logo representerer bedriften på godt og vondt. Negativ kjøring er negativ reklame.
-
Det er betydelig lavere fokus på trafikksikkerhet blant arbeidssjåfører, enn yrkessjåfører.
-
Kun 35 prosent av arbeidssjåfører har retningslinjer for fart og kjørestil.
-
Kun 9 prosent av arbeidssjåfører har flåtestyringssystemer som måler kjørestil. Godssjåfører har til sammenligning 84 prosent.
-
Kun 5 prosent av arbeidssjåfører svarer at de er «helt enige» i at de får opplæring i sikker kjøring i forbindelse med kjøring i arbeidet.