Livslang læring – også for trafikklæreren!
Økt kunnskap gir økt trafikksikkerhet
Trafikklærerutdanningen fyller 50 år i år, og både den og Nullvisjonen høster internasjonal anerkjennelse. I 1970, tre år før trafikklærerutdanningen ble etablert, var det så mange som 560 drepte i trafikken. Over 100 av dem var barn.- Det har vært helt sentralt med en trafikklærerutdanning. Nå må vi legge til rette for en videreutvikling som går i takt med både samfunnet og utviklingen i faget, sier Langnes, og peker på blant annet førerstøttesystemer og teknologi i bilene som et sentralt område.
- I dag er det veldig variabelt i hvilken grad elevene blir kjent med det kjøretøyet de kjører. Førerstøttesystemer har en trafikksikkerhetseffekt, men om folk lar være å bruke systemene, vil den effekten være borte, sier Langnes.
Vil heve statusen til yrket
I dag er det ingen formelle krav til etterutdanning for trafikklærere. Statens vegvesen har jobbet for dette i en årrekke, og fikk i 2020 lovhjemmel for å innføre krav til regodkjenning og etterutdanning. Det er ingen føringer fra EU på hverken utforming eller gjennomføring.- Dagens kunnskapssamfunn etterspør høyere kompetanse hos yrkesutøvere i alle profesjoner. Det er bra at trafikklærerutdanningen har fulgt med i utviklingen, og er på universitetsnivå. Samtidig er jobben som trafikklærer et ganske praktisk yrke. Vi skal ikke ha for stort sprik, understreker Langnes.
Etterutdanning og regodkjenning handler om å løfte statusen til yrket, og vise at det er en systematikk i å videreutvikle kompetansen. – Vi må tenke litt større om det, selv om det tar tid og koster penger, sier Langnes.
God prosess
Det er mange detaljer som skal på plass, og mange hensyn å ta. Hyppighet og omfang er blant det som det nå må legges gode rammer for. Norges Trafikkskoleforbund har kartlagt medlemmenes ønsker og behov i en medlemsundersøkelse som ble gjennomført i mai år.Medlemmene ønsker et omfang på om lag 10 timer i året, i en 5-års syklus. De har også vært tydelige på at det i tillegg til en «grunnpakke» bør være egne opplegg for ulike førerkortklasser, samt for faglig leder. En stor andel ønsker at Norges Trafikkskoleforbund står i front som kursarrangør.
- Vi opplever å ha et godt fundament å ta med oss inn i diskusjonene, og setter pris på at medlemmene har vist stort engasjement i denne viktige saken for trafikklærerne, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.
Bred enighet så langt
I tillegg til medlemsundersøkelsen har også saken vært grundig diskutert i forbundets Medlemsråd, der trafikklærere fra alle landets fylker er representert.- Nå sitter vi rundt bordet når en forskrift blir til, med reell påvirkningskraft. Så langt har ikke diskusjonene avdekket store uenigheter mellom aktørene, sier Gregersen, og får støtte fra Statens vegvesen.
- Jeg er nesten litt overrasket over hvor enige aktørene har vært så langt. Medlemsundersøkelser er et godt verktøy som raskt gir et bilde av hva trafikklærerne mener. Vi opplever at iveren og engasjementet er stort, sier Langnes.
Fortsatt gjenstår det mye arbeid, og en rekke spørsmål som må avklares og munne ut i gode løsninger. Nå intensiveres arbeidet i samarbeid med alle de involverte aktørene, frem mot at forslaget kommer på høring i desember.
*Saken har tidligere vært trykket i Trafikkskolen 2 2023
Resultater fra medlemsundersøkelsen:
- 28,6 prosent mener Norges Trafikkskoleforbund skal være arrangør av etterutdanning. 26,5 prosent mener det bør være Nord universitet
- 59,4 prosent mener det bør stilles krav hvert 5. år
- 44,5 prosent mener det bør være et fast opplegg som alle skal gjennom
- 49,6 prosent mener det bør være klassespesifikke tillegg
- 49,4 prosent mener faglig leder bør være ansvarlig for at den enkelte lærer gjennomfører
- Respondentene mener at etterutdanningen bør ha et omfang på i gjennomsnitt 15 timer for grunnutdanning, og 8 timer for klassespesifikke tillegg
Les mer om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere i kunnskapsbasen - regodkjenning og etterutdanning.
Milepælsplan for innføringen av etterutdanning og regodkjenning:
- Høringsutkast: november 2023. Sendes ut desember 2023.
- Frist for ferdig opplegg: mars 2024
- Fastsettelse: juli 2024
- Iverksettelse: 1.januar 2025
Samfunnsansvar