Klasserom på hjul – hva gjør trafikklæreren spesiell?

Lærer og trafikklærer, hva er forskjellen?  

En av de tingene som gjør trafikklærerrollen så spesiell er at det er praktisk undervisning som foregår i sanntid. Her skal eleven møte reelle situasjoner hvor de har behov for å bruke det de har lært.

– Her gir vi altså tilbakemeldinger i øyeblikket det skjer, og det er tilpasset en-til-en. Det gjør noe med måten vi lærer bort på, med mulighet og krav til å skreddersy undervisningen etter eleven. På en skole så lærer man ofte om noe man skal bruke i fremtiden, mens i en skolebil skal det anvendes «her og nå». Det er både krevende og positivt. Man må være skjerpet og påskrudd – om man dagdrømmer i 80 km/t kan det bli farlig, sier Kjelsrud.


Hilde Kjeldsrud, førsteamanuensis ved Nord universitet

Må respektere det enorme ansvaret det er å drive trafikkopplæring

– Når vi låner en ungdom fra foreldre, så har vi påtatt oss ansvaret for det kjæreste de har. Både under kjøretimen og i fremtiden når de skal kjøre selvstendig. Da må man som trafikklærer gjøre det man kan for å lære inn gode vaner og verdier, for det er ingen som har lyst til å høre at det har skjedd en ulykke et år senere.
 

En annen faktor som blir trukket frem er hvor mange ting en trafikklærer skal kunne.

– Trafikklæreryrket er nesten urimelig tverrfaglig. Man skal kunne anvende juss, pedagogikk, psykologi, fysikk, bilteknikk, ha et samfunnsperspektiv og ha gode kjøreferdigheter selv. Det er emner man er innom i løpet av utdanningen sin, og alt dette ligger innbakt i det å være trafikklærer. Men det er ganske mange ting som ligger «utenfor» det å være en lærer.  

Pedagogiske verktøy  

Den norske opplæringsmodellen bygger på forskning om hvordan vi lærer. Gadgetmodellen som mange kjenner til, bygger på forskningen som viser at holdninger, motivasjon og evne til selvinnsikt spiller en stor rolle for trafikksikkerheten. 
 

– Verdiene våre og evnen til selvinnsikt styrer hvordan vi kjører bil. Det er snakk om sosiale -, kulturelle - og gruppeverdier. Det er altså både hva vi har lært, hva vi har sett at for eksempel foreldre gjør, og hvordan de rundt oss ser på trafikk som har noe å si. Som trafikklærer må man ved hjelp av refleksjon prøve å påvirke verdiene til eleven.  
 

– Vi lærer sammen med andre. Vi påvirkes av samfunnet rundt oss, og hva som er inn i tiden. Unge er spesielt påvirkelige for hva som er inn i tiden. 
 

– Jeg synes det er litt snodig at all annen utdannelse handler om hvor lenge man har holdt på, mens med trafikkopplæringen er det ofte om å gjøre å bli ferdig fortest mulig. Så trafikklærerens holdningsarbeid kan altså bli mye mer effektivt om det når ut til en hel gruppe.  

Tilpasning og samarbeid  

Kjelsrud trekker frem fremovermeldinger som et pedagogisk virkemiddel mange trafikklærere allerede gjør i arbeidshverdagen, uten å nødvendigvis ha et navn på det.  
 

– Jeg er veldig opptatt av fremovermeldinger! Det er en type melding som peker på fremtidige handlinger. Det bør være positivt konstruktivt, og handler om å utvikle gode vaner fremover, fremfor det du gjorde feil. Det kan være ekstra motiverende.  
 

Hun understreker at tilbakemelding også er et viktig konsept, men burde kombineres med fremovermelding.  
 

Noen elever har spesielle behov som vi ikke er klar over. Da må trafikklærerne være åpne og ærlige med eleven.  
 

– Jeg anbefaler uansett å ha forventningssamtale med eleven, med foresatte til stede dersom dette er mulig. Det er bare når man vet om spesielle behov at man kan tilpasse undervisningen. Da er spørsmål som «er det noe jeg bør vite om deg?» fine. Om man er ærlige på hvorfor man spør, og tydelig på at ved tilrettelegging kan man gjøre opplæringen både billigere og bedre, så tror jeg man stort sett får positive svar, i den hensikt å skape reflekterte bilførere med selvinnsikt.