Hvem lærer læreren – hvem klipper frisøren

Trafikklærere skal på etterutdanning - det har stortinget vedtatt. Hvem er det som kan lære en trafikklærer å være trafikklærer? Det er et godt spørsmål, for ved første øyekast kan etterutdanning virke som kollegaveiledning satt i system. Det er å misforstå både støtteapparatet rundt kursholderen og oppdraget etterutdanningen har fått.

Det er nemlig en hel del krav som stilles før du setter deg ned med kaffekoppen på første kursdag.

Faggruppene på jobb

- Vi legger mye arbeid og stolthet i det å levere en etterutdanning som vil gi hele bransjen et løft. Uansett hvor lenge det er siden du satt på skolebenken skal alle sitte igjen med noe de kan ta med seg inn i sin arbeidshverdag, sier Odd Thomas Hansen, nasjonal kompetanseansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund.

- Vi setter stor pris på at vi har flinke folk i faggruppene våre, som gir viktige og gode bidrag i kursutviklingen. Vi har nå faggrupper i alle førerkortklasser, som er med å drøfte, foreslå og godkjenne innholdet i hvert klassespesifikke kurs, sier Hansen.

Oppdatering, utdyping og repetisjon

I trafikkopplæringsforskriften står det at «Etterutdanningen skal bidra til oppdatering, utdyping og repetisjon av utdanningen som ligger til grunn og som er vesentlig for yrkesutøvelsen». Dette ligger til grunn når innholdet utvikles.

- Målet med den generelle delen er at det skal være grunnpilaren å ta med seg inn i videre etterutdanning. Vi tar her utgangspunkt i klasse B, og tar opp temaer som læringssyn, undervisningssyn, egen kjøreteknikk og teknologi i bil, sier kursholder Tore Johannessen.

Med andre ord er det temaer alle trafikklærere har kjennskap til fra før. Statens vegvesen har gjennomgått og godkjent hver enkelt kursdags temaer, struktur og innhold. Målet er ikke å finne opp hjulet på nytt, men å gi bransjen et felles løft og en felles plattform å jobbe fra.

Hvorfor etterutdanning?

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei har definert trafikkopplæringen som en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge (tiltak 57 i tiltaksplanen 2018-2021, og tiltak 66 i tiltaksplanen 2022-2025). Statens vegvesen har vært tydelige på at god kvalitet i føreropplæringen, avhenger av høy kompetanse hos trafikklæreren.

SINTEF-rapporten fra 2013 hadde vist at kunnskapsnivået blant trafikklærerne var for variabelt, både med ulik utdanningsbakgrunn og med stor variasjon i hvem som deltok på kurs og kompetansehevende tiltak på eget initiativ. I tillegg ble det vist til «fremtidens kunnskapsbehov», og behov for å stadig utvikle seg for å tilby opplæring som går i takt med tiden og teknologien.

For å opprettholde og styrke trafikklærerens kompetanse, ble det derfor innført en hjemmel i vegtrafikkloven for å innføre krav til regodkjenning og etterutdanning for trafikklærere. Dette ble vedtatt i Stortinget i 2020.

Desentraliserte kurs til medlemspris

Kurs og arrangement er et satsningsområde for Norges Trafikkskoleforbund, og det har det vært lenge. Vårt hovedmål 2 gjenspeiler dette: Norges Trafikkskoleforbund og samarbeidspartnere leverer tidsriktige læremidler og kurs av høy kvalitet.

Vi tilbyr kurs over hele landet, og har som mål at kursdeltakerne skal måtte reise kortest mulig. Det gir lavere utgifter for kursdeltakerne. Er du medlem, får du også en rabattert medlemspris.

Vi utvikler stadig kurs og fagdager, og ønsker med dette å skape gode møteplasser for medlemmene for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Vi er med dette den største kursarrangøren for trafikkskolebransjen, med et kurstilbud som strekker seg over hele landet.

Gjennom Norges Trafikkskoleforbund har medlemmene en kanal for å påvirke innholdet.