Foto: OsloMet

Hadde vi noen betydning?

23.02.2026 | Anders Kristoffersen (universitetslektor og studieansvarlig ved OsloMet)

0-visjonen ble formelt vedtatt av Stortinget i 2001. 10 år etter vedtok Samferdselsdepartementet at flere enn Nord universitet kunne tilby trafikklærerutdanning i Norge. Dette førte til at Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) kunne tilby trafikklærerutdanning fra 2012. Utdanningen ble et solid tilskudd til 0-visjonsarbeidet, og sørget samtidig for at flere trafikklærere ble utdannet i Norge, framfor å ta utdanningen i Sverige og Danmark – nå er det over!

7. mars 2025 ble vedtaket fattet. OsloMet tilbyr ikke lenger opptak av nye studenter til trafikklærerutdanningen. Utdanningen er ikke en del av ønsket studieportefølje ved OsloMet. Man mener at praksismodellen har vært problematisk å gjennomføre, både med tanke på logistikk og økonomi.

Da jeg var sensor i Statens vegvesen, tenkte jeg alltid på om jeg ønsket å treffe personen som satt ved siden av meg under førerprøven ute i veitrafikken. Det samme tenkte jeg om studentene på trafikklærerutdanningen: «Vil de komme til å utdanne bilførere som jeg trygt kan møte på når jeg er ute og kjører?» Jeg sørget alltid for å kunne svare «ja» på spørsmålet når studentkullene var ferdige med trafikklærerstudiet etter to år.

Det er etter min mening en veldig god idé å ha sin praksis der man skal jobbe når man har fullført studiene. Modellen med to dager ute i praksis hver uke store deler av utdanningsløpet ble en faglig suksess. Studenter som kom fra OsloMet ble anerkjent som gode trafikklærere helt fra starten av yrkeskarrieren, og framsto som veldig godt forberedt til trafikklærerrollen. Mange av praksisskolene ansatte studentene når de var ferdige med utdanningen. Studentene var blant annet formet slik at de passet inn i yrkeskonteksten på praksisskolen.

Det var tydelige krav til praksisveilederne også. 30 studiepoeng eller mer i veiledningsfaget var kravet til å bli praksisveileder. Selvsagt i tillegg til utdanning og erfaring som trafikklærer. I tillegg fattet Statens vegvesen vedtak om hvordan praksis skulle foregå for studenter og praksisveiledere. Vedtaket besto av ikke mindre enn 14 krav. Faglærerne ved OsloMet måtte også ut til praksisskolene for å følge opp studentene; minst to praksisbesøk hvert semester. Dette var med på å bygge bro mellom teori- og praksisfeltet.

I læreplanen for føreropplæring klasse B er problemorientert undervisning trukket fram som hensiktsmessig for opplæringsmodellen. I tillegg ble fokuset betydelig endret fra i hovedsak å kunne mestre bilen, til også å kunne bruke både hode, hjerte og hender for kjøreelevene. Læreplanen fra 2005 bruker mye plass på dette, fordi man mener at det å være bilfører er så mye mer enn bare å kunne kjøre bil. Konfluent pedagogikk er en naturlig metode for å fremme dette synet, og ble mye benyttet i trafikklærerutdanningen, slik at studentene skulle ha fokuset på å få hode, hjerte og hender hos kjøreelevene til å flyte sammen til en helhet under føreropplæring og senere som selvstendig bilfører. Vi har sterk tro på at denne tanken er viktig i trafikksikkerhetsarbeidet.

Ikke alle ser betydningen av vårt arbeid for 0-visjonen, og mener at det ikke er riktig at OsloMet skal tilby trafikklærerutdanning. Det oppleves som både trist og vemodig at trafikklærerstudiet nå legges ned. Jeg mener likevel at vi har hatt betydning for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, og at vi har tilbudt faglig godt forankrede trafikklærere til trafikkopplæringsbransjen.

Så får vi se hva framtiden bringer.