Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

13 år med trafikklærerutdanning. Hva nå?

08.05.2025 | Anders Kristoffersen, universitetslektor og studieansvarlig på trafikklærerutdanningen ved OsloMet

7. mars 2025 ble det vedtatt at trafikklærerutdanningen ved OsloMet legges ned. Siste ordinære studentkull på trafikklærerstudiet ved OsloMet på Kjeller avslutter studiet denne våren. Når også studenter som har vært i permisjon fullfører, er det helt slutt. Nå må alle som ønsker å utdanne seg til trafikklærer i Norge, studere i Stjørdal i 2 år.

Etter at Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler stoppet muligheten til å videreføre forhøyet semesteravgift for å dekke kostbare trafikksikkerhetskurs, kravet til årlig uteksaminerte trafikklærerstudenter ble hevet fra 20 til 30, og betalingen til praksisveilederne ble betydelig redusert, var det ikke lenger mulig å tilby tilstrekkelig antall praksisplasser til trafikklærerstudentene ved OsloMet.

I 2023 hadde 232 søkere trafikklærerutdanningen ved OsloMet som sitt førstevalg. Opp mot 700 søkere har hatt trafikklærerutdanningen på en av plassene i rangeringen siden starten i 2012. Etterspørselen etter trafikklærere er stor, spesielt på Østlandet. Helt siden jeg startet som lærer på trafikklærerstudiet i 2014, har alle avgangsstudentene som ønsket det, skrevet kontrakt med en trafikkskole lenge før studieslutt. Fra høsten 2025 blir det utdannet 30 færre trafikklærere i Norge. Det vil kunne få noen konsekvenser.

Som en del av EØS-avtalen, har studenter fra medlemslandene mulighet til å ta hele eller deler av studiene i et annet EØS-land. Det var så vanlig for 15-20 år siden for studenter å ta trafikklærerutdanning i Sverige og Danmark, at Statens vegvesen etablerte et eget system for å konvertere studentene til den norske trafikkopplæringsmodellen. Det innebærer om lag ett år med hospitering ved en trafikkskole etter endt utdanning, med gjennomføring av fem ulike arbeidskrav. I 2020 var det 35 studenter som tok trafikklærerutdanning i Sverige, og 13 i Danmark. Det har imidlertid vist seg at det er en forskjell mellom den svenske, danske og den norske trafikkopplæringsmodellen. Der den norske modellen fokuserer mye på kognitive prosesser, blir det svenske og danske fokuset rettet mot det mer motoriske og tekniske. Trafikklærere som har studert i Sverige og Danmark blir gode instruktører, og etter konverteringsperioden blir de også gode veiledere. Men i en del tilfeller mangler det fortsatt noe for å nå opp til den norske modellen.

Danmark har innført opptakskrav om førerrett i mange førerkortklasser for søkere fra andre EØS-land, og Sverige endret for noen år siden kravene til tilbydere av trafikklærerutdanning, slik at det ble kun et par trafikklærerutdanninger i landet. Det har med andre ord blitt vanskeligere å reise utenlands for å bli trafikklærer.

Etter at Norge innførte Nullvisjonen (en visjon om null drepte og hardt skadde i veitrafikken) i 2001, har vi blitt verdens sikreste land å ferdes på veiene i. Den norske trafikkopplæringsmodellen har vært en viktig faktor i dette arbeidet.

Vi trenger også i framtiden dyktige trafikklærere som fokuserer på det viktige samspillet i trafikken og elevens kognitive prosesser. Det er enda viktigere med riktige holdninger og motivasjon enn kunnskaper og ferdigheter blant våre bilførere, for at vi skal fortsette å være øverst på pallen i trafikksikkerhet.

Trafikklærerutdanningen ved OsloMet er lagt ned. Norge trenger flere trafikklærere enn vi klarer å utdanne selv.

Hva gjør vi nå?