Way to go!

I et gammelt diskotek i Trondheims hotteste handlegate, bruker Way elementer fra kunstig intelligens og spillteknologi, i utviklingen av fullskala trafikksimulatorer for føreropplæring.

– Vi ville ha en simulator med nøyaktigheten til bilfabrikkene, ytelsen til racing, til prisen av en opplæringssimulator. Vi er ikke der riktig ennå, men vi er kommet ganske langt, sier Thor Henning Amdahl, teknisk sjef i Way.

Amdahl har vært med fra starten i 2015. I to år dro Amdahl og resten av gründerteamet rundt i Europa, på jakt etter de beste løsningene. En formel 1-simulator i England til 2 millioner pund, ble for dyr. Mercedes sin simulator var helt rå, men også den uoppnåelig. Så de dro hjem for å skru.

I 2017 stod den klar – den aller første fullskala simulatoren for bilkjøring – til forveksling lik en helt vanlig Mini Cooper.

Like mye et teknologiselskap

Fem år senere er det nå 40 ansatte på hovedkontoret i Nordre gate. Under halvparten av dem er trafikklærere. For Way er annerledes. Way er mer enn en trafikkskole. Way er like mye et teknologiselskap.

– Vi bruker så mye som mulig fra bilen. Vindusviskere, brekk – instrumentene må være der man forventer. Det må stemme med miljøet, man må sitte inne i den virtuelle verden 360 grader rundt. Da blir det fullskala. Det er der vi skiller oss fra resten av markedet, sier Amdahl.

Her jobber det folk med doktorgrad i kvantefysikk, førsteamanuensis i kunstig intelligens og bakgrunn fra spillteknologi og Angry Birds, for å utvikle det de mener er fremtidens føreropplæring. I fjerde etasje kan utviklerne la blikket gli ut gjennom store vinduer – ut til verden. Teststasjonen, møtet mellom virkelige elever og lærere, er bare en liten heistur unna.

– Vi mener teknologien kan hjelpe oss til å bli tryggere og bedre sjåfører. I tillegg er det bra for miljøet at mye av øvingen skjer i den virtuelle verden, sier Grethe Gjertrud Karlsen, faglig leder i Way.

Generasjon prestasjon

Elevenes første møte med simulatoren hos Way, er allerede på trafikalt grunnkurs. Simulatortreningen følger elevene gjennom hele opplæringsløpet.

– Jeg må skryte litt av ungdommen! Flere og flere unge er miljøbevisste, og tar gjennomtenkte og gode valg. Samtidig skal de prestere på mange arenaer. For mange blir det et sjokk at de også skal prestere underveis i trafikkopplæringen, sier Karlsen.

Også for foreldrene kan det være krevende å finne tid til å øvelseskjøre nok. Simulatortreningen kan bidra til å gi elevene både mengdetrening og egentrening i trygge omgivelser.

– Vi tror simulator kan senke terskelen for å starte opplæring. Vi har tro på at å kjøre mye er bra! Samtidig kan simulatorkjøring bidra positivt til økt selvinnsikt og risikoforståelse. Elevene ser seg selv, kan analysere og trene målrettet, sier Karlsen.

Ny rolle for trafikklæreren

Elevene er stort sett alene i «bilen». Trafikklæreren følger med på kjøringen via en skjerm, og kan snakke med eleven. Skjermen markerer hva eleven gjør. Er blindsonen sjekket? Er farten ok? Kameraet fanger opp blikk og bevegelser, og mater lærer og elev med informasjon for den videre læringsprosessen.

– Vi mener simulatortrening kan ta over store deler av føreropplæringen. Men det vil fortsatt være bruk for læreren, understreker Karlsen.

For med simulator får trafikklæreren en annen rolle, med teknologien som en nyttig lagspiller.

– Det vi skal er å bidra til Null-visjonen. Vi er seriøse i Norge, og det skal vi fortsette å være. Men vi har mulighet til å bli enda bedre, og gjøre trafikkopplæringen mer intelligent ved å ta i bruk teknologien, sier Karlsen.

I fjerde etasje er utviklerne i gang med å lage en helt ny app, slik at elevene også kan få informasjonen fra egen kjøring i simulatoren rett inn på mobilen.

Grethe Gjertrud Karlsen, faglig leder hos Way, og Thor Henning Amdahl, teknisk sjef.

Effektiv mørkekjøring

Way er ikke alene om å mene at simulatortrening kan gi bedre føreropplæring. Et forskningsprosjekt fra Nord universitet konkluderte med at øvelseskjøring i simulator i kombinasjon med vanlig kjøring kan gi bedre og tryggere opplæring. Studien som ble publisert i 2021 gikk over fire år, og ble utført på relativt enkle simulatorer, med bilsete og ratt foran tre skjermer.

– I simulatorene våre kan vi endre miljøene. Elevene kan erfare glatt føre og oppleve at de mister friksjon, snøføre, mørke, og en rekke ulike risikosituasjoner som man ellers hadde måttet kjøre ganske mange år for å erfare. Når elevene kommer ut i trafikken, husker kroppen risikosituasjonene. Slik er vi laget, sier Amdahl, hjernen bak simulatorene i Way.

Forskerne viste at effekten i simulator var spesielt god på mørkekjøring. Her scoret «simulator-elevene» høyere enn kontrollgruppen, på en teoritest. Nå håper Way å få på plass et prøveprosjekt med den obligatoriske mørkekjøringen i simulator.

Tar det grønne skiftet nå

Da den første simulatoren ble bygget i 2017, var det svært få som tok «automatlappen». Nå er andelen økt til over 50 prosent. De neste simulatorene Way bygger skal derfor kun ha automatgiring. Nå tar de også det grønne skiftet i bilparken utendørs, og går over til el på alle skolebilene.

– Foreldrene kjører elbil, og de aller fleste har kun tilgang på automat hjemme. Simulatorene bidrar også til at vi kjører mindre ute, siden store deler av treningen ute på vei kan erstattes med trening innendørs, sier Karlsen.

Way åpnet ny lokasjon på Tiller i Trondheim i 2020, og på Lillestrøm i 2021 – begge med simulatorer som en sentral del av opplæringen. Men den kreative laben, den forblir i Nordre gate.