MEDLEMSPORTAL 
Konkurranse - hindring eller mulighet?
Lurt å kjenne reglene
- Fordi man er usikker på regelverket så er det kanskje mange som vegrer seg for å gjøre helt lovlige og positive ting som kommer alle til gode, i redsel for å bryte konkurranseloven.Det sier Magnus Friis Reitan som er nestleder for avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
- Jeg vil presisere at konkurranseloven har et forbud mot konkurransebegrensende samarbeid mellom bedrifter. Det betyr blant annet at det ikke er lov å dele områder, kundegrupper eller å avtale priser mellom seg, forteller Friis Reitan.
Konkurransetilsynet forhåndsgodkjenner ikke adferd, det er bedriftens eget ansvar, og dømmes i etterkant. De baserer seg på grundige retningslinjer EU-kommisjonen har skrevet om samarbeid mellom konkurrenter.
- Det kan være en god idé å sette seg inn i konkurransereglene for å passe på hva man ikke skal gjøre, og hva som er helt greit. Konkurransetilsynets egen undersøkelse viste at kun halvparten av bedriftsledere i Norge visste om de viktigste bestemmelsene i konkurranseloven.
Gulrot og pisk
Lasse B. Lien har dr. oecon og mastergrad fra Norges Handelshøyskole (NHH) og en BA i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen.Han er i dag professor i strategi ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.- Konkurranse handler i svært snever forstand om at man strides om kundenes gunst. Det kan også være å strides om leverandørenes gunst, altså ansatte, maskiner eller lokaler. Konkurranse innebærer som regel også at det er noen motstridende, og noen felles interesser, forklarer Lien om konkurranse.
- Konkurranse i næringslivet inneholder både gulrot og pisk. Om du ikke forbedrer deg og holder tritt med konkurrentene så taper du kunder til konkurrenten. Er du god og gjør forbedringer, kan du vokse og bli større. Det er altså forskjellig motivasjon for å konkurrere og forbedre seg, men man er like fult tjent med å delta, forklarer Lien.
For hver enkelt kunde vil det som regel være en part som vinner, og en som taper. Da kan det være lett å miste tillit og samarbeidsevne til konkurrenten.
Gjøre hele kaken større, eller sikre seg et større stykke
Med dette i bakhodet skulle man tro at det mest gunstige var å knuse konkurrenten. Slik er det altså ikke. Det kan være lett å gå i fellen om å sette seg fast i de motstridende, og ikke de felles interessene.- Om konkurransen blir for hard, vil ikke bedriftene være tjent med det. Det kan medføre at utviklingen stopper opp, og det kan være umulig å realisere de felles interessene man deler med konkurrenten. Dette kan være påvirkningskraft, felles kurs og aktiviteter, erfaringsutveksling som gir begge parter økt effekt eller å dele på ting som er mer effektivt sammen. Denne balansen handler om å gjøre kaken større, eller å forsøke å gjøre sitt stykke større.
- Små aktører som ikke kan samarbeide blir sårbare for konkurranse fra større aktører. En utfordring er at noen kostnader er faste nesten uavhengig av volum, og det blir billigere for de store. Da kan det være vanskelig å holde tritt om man er for rigid på å holde all inntjening innenfor sine egne dører.
Mange små og mellomstore
Trafikkskolebransjen preges av mange små og mellomstore bedrifter, med et par som klassifiseres som store. Dette kommer med sine fordeler, men byr også på noen utfordringer.- Hvis markedet blir for konsentrert vil du få problemer med at tilbudet blir snevrere. Da er det fare for samarbeidsprising og svekkelse av konkurranse og vilkår. På den andre siden vil et marked med kun enkeltpersonsforetak ha vanskelig for å realisere de større prosjektene, og man vil få lite variasjon da også. Her finnes det nok en gyllen middelvei, forklarer Lien.
*Se nederst i saken for spørsmål og svar fra advokat Alexander Ryan
Konkurranseloven § 10. Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i
a. å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
b. å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
c. å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d. å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkur ransen,
e. å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.
Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten
a. å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller
b. å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd.
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i
a. å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
b. å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
c. å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d. å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkur ransen,
e. å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.
Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten
a. å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller
b. å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd.
Hva lurer trafikklærerne på om Konkurranseloven? Her er noen kjente spørsmål som advokat Alexander Ryan svarer på, slik at du ikke trenger å være i tvil.
En trafikklærer lurer på om hen kan låne en tilhenger av meg da hens er på reparasjon.
Er lån av driftsmidler regulert, og finnes det noe forbud eller begrensning i lovgivinger som gjør at slik praksis ikke bør tillates?
- Det forutsettes at det er tale om utlån imellom to uavhengige næringsdrivende, eksempelvis mellom to trafikkskoler. Videre forutsettes det at utlånet er av begrenset varighet og begrunnet i at trafikkskolens tilhenger er på reparasjon.
Det er ikke noe avtalerettslig i veien for at én trafikkskole låner ut en tilhenger til en annen trafikkskole. Det er heller ikke noe avtalerettslig i veien for at utlån er vederlagsfritt. Ved slikt utlån bør det inngås skriftlig avtale som klart definerer betingelsene for utlånet, eksempelvis varighet, evt. leie, ansvar for vedlikehold, forsikring, erstatningsansvar ved skade etc. Utlån av driftsmidler kan ha regnskapsmessige og skattemessige konsekvenser. For eksempel kan det påvirke avskrivninger, rentefradrag og merverdiavgiftsbehandling. Skattemessige forhold er ikke vurdert.
To av de største trafikkskolene i bygda har inngått en avtale om å leie en kjøregård fra en eiendomsutvikler.
Dette er den eneste kjøregården i området. De slipper ikke andre skoler inn for å øve, og i realiteten har de to største skolene derfor en «enerett» på å drive opplæring i kjøregård. Er dette i strid med konkurranselovens regler om å misbruke en dominerende stilling i markedet?
- Tilfellene kan både være omfattet av konkurranseloven (kkrl.)§ 10 (konkurransebegrensende avtaler mellom foretak) og § 11 (utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling).
Etter kkrl. § 10 er enhver avtale mellom foretak som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen forbudt. Det at andre skoler, gjennom leie av eneste kjøregård i området, vil kunne hindre, innskrenke eller vri konkurrensen i så stor grad vil være forbudt.
Etter kkrl. § 11 et ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av dominerende stilling forbudt. Et foretak har en dominerende stilling på markedet når det kan sette sin vilje igjennom i forhold til priser eller andre konkurranseparametere uavhengig av responsen fra konkurrenter og etterspørrere. Dette gjelder også dersom trafikkskolene samen har en dominerende stilling.
Begge disse tilfellene kan derfor tenkes å være i strid med konkurranselovens regler om misbruk av dominerende stilling i markedet. Det må likevel foretas en betydelig mer inngående vurdering av faktum før det kan konkluderes mer konkret.
En annen trafikkskole vil at jeg deler deres innlegg på sosiale medier, mot at de deler mine innlegg.
Er dette lov i henhold til markedsføringsloven eller konkurranseloven?
-Jeg kan som utgangspunkt ikke se at deling av innlegg på sosiale medier skulle være konkurransebegrensende, så lenge dette gjøres på en åpen og ærlig måte som en form for positiv omtale/fremsnakking. Det forutsettes at det ikke er avtalt vederlag for deling.
Innholdet i innleggene og omfanget av delingen vil kunne ha betydning, også om skolene driver i konkurranse med hverandre eller tilbyr ulike produkter/klasser. Når det gjelder reklame på sosiale medier, krever markedsføringsloven at reklamen tydelig fremstår som reklame.
For å begrense reisekostnader og strekning for elever, anbefaler jeg trafikkskoler i nabobygda dersom elever derfra ringer meg. Skolen i nabobygda gjør det samme. Er dette lov, da forbrukeren sparer tid og reisevei, eller vil dette rammes av konkurranselovgivningen?
- Jeg kan som utgangspunkt ikke se at gjensidig anbefaling av hverandre, basert på elevenes bosted, skulle være konkurransebegrensende, så lenge dette gjøres på en åpen måte. Det forutsettes at det ikke er avtalt vederlag for anbefaling. En slik anbefaling vil kunne fremstå positivt for forbrukerne/elevene. Omfanget av anbefalingene vil kunne ha betydning, også dersom en eller begge skolene har dominerende stilling.
Det skal være en messe i byen. For at det skal være økonomisk lønnsomt, så spør jeg en annen trafikkskole om de vil dele stand, slik at vi sammen representerer trafikkopplæring. Er dette lov?
- Jeg kan som utgangspunkt ikke se at deling av en stand på en messe skulle være konkurransebegrensende eller i strid med markedsføringsloven, gitt at messen er åpen for andre trafikkskoler, og at disse gis samme mulighet til å dele stand.
Kronikk
