Forskning på mental helse hos trafikklærere

Bacheloroppgaven hennes hadde som mål å identifisere barrierene som ligger i å tilnærme seg hjelp, og bygger på en spørreundersøkelse sendt ut til medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund i Rogaland før jul. 

– Oppgaven har utforsket samspillet mellom livskvalitet, jobbtilfredshet og tilfredshet med ledelse, sammen med beskrivende variabler om deltakerne i undersøkelsen. Ut fra dette utførte vi en kvantitativ korrelasjonsanalyse, og fant tre betydningsfulle korrelasjoner; positiv sammenheng mellom livskvalitet og jobbtilfredshet, negativ sammenheng mellom livskvalitet og tilfredshet med ledelse, og positiv sammenheng mellom tilfredshet med ledelse og antall år i yrket, forklarer Eie. 

Eie forklarer at arbeidsmessig velvære er sterkt knyttet til mental og fysisk helse, samt generelt til livskvalitet. Hvor godt resursene som er tilgjengelig kan dekke de tilstedeværende kravene vil avgjøre hvilken innvirkning arbeidet har på den ansatte. 

– Jeg valgte dette temaet fordi jeg tror det er et yrke som blir litt oversett i forhold til utbrenthet og yrkesbelastning. Jeg ønsket å se spesifikt på hvilke faktorer som bidrar til utbrenthet og «slitasje» for trafikklærere, og hvilke endringer som kan bidra til å gjøre jobben mer vedlikeholdende. 

Eie tror den beste måten å gjøre det på er å gi de ansatte en plattform hvor de kan ytre deres erfaringer og tanker. 

Viktig med god ledelse 

– Ledelsen spiller en kritisk rolle, ikke bare i å gjøre støtte tilgjengelig, men også tilnærmelig for de ansatte, sier hun. 

Oppgaven viser også at tilrettelegging for støtte er avgjørende for at de ansatte skal kunne håndtere utfordringer de møter på, og for å etablere gode holdninger til mental helse på arbeidsplassen. 

Hun forteller at de viktigste funnene er hvor ulik erfaring de forskjellige deltakerne rapporterte om, noe som understreker hvor ulikt det kan være fra en trafikkskole til en annen.  

– Prosjektet indikerte at lederne ved trafikkskolene spiller en stor rolle i hvorvidt trafikklærerne kan utøve arbeidet sitt. Likevel vil ikke dette være nok alene, det er utilstrekkelig informasjon om hvilke støtteapparater for mental helse som er tilgjengelig for aktørene i yrket, og de som vet om relevante støtteapparater anser dem som utilstrekkelige, fortsetter hun. 


Et utvalg av spørsmål og svar fra undersøkelsen.

Stigma rundt mental helse 

Undersøkelsen indikerer også tendenser til stigma rundt mental helse på arbeidsplassen. Samtidig viser den at hele 64,7 prosent ville brukt støtteapparater for mental helse om dette var noe som ble oppmuntret av ledelse eller kollegaer. 

– For at dette skal være mulig må det tydeliggjøres hvor den enkelte kan finne denne støtten og hvilke ressurser som er tilgjengelige. I tillegg må det være en tydelig kommunisert aksept for at vedlikehold av mental helse er viktig og respektert på arbeidsplassen. Denne støtten kan komme i flere former, og per i dag er den mest velkjente bedriftshelsetjenesten, ifølge resultatene, sier Eie. 

En utbrenthetsfremkallende faktor er kombinasjonen av overveldende arbeidsmengder og utilstrekkelige resurser. Dette er tydelig noe flere i dette yrket kjenner på, i form av uforutsigbarhet, telefon-press og et kontinuerlig utviklende yrke.  I et yrke som stadig utvikles og har økende krav, vil det være nødvendig for resursene å øke simultant for å ivareta yrkesaktørene og kvaliteten på utbytte av innsatsen. 

Oppgaven viser at flere tilbud bør tilrettelegges for, og formidles, til både ledelsen og de ansatte. Det finnes også måter trafikkskolene selv kan arbeide med forebygging. 

– En økning i medarbeidersamtale er noe som blir foreslått av deltakerne i flere anledninger gjennom undersøkelsen. Sammen med øvelser i teambuilding kan medarbeidersamtaler styrke gruppetilhørighet, hvilket er dokumentert som et effektivt verktøy i forebyggingen av utbrenthet, avslutter Eie.