Svarer på høringen om etterutdanning og regodkjenning

Norges Trafikkskoleforbund har i en årrekke jobbet for etterutdanning av trafikklærere. Onsdag 8. mai sendes høringssvaret til Statens vegvesen med tilbakemelding på forslaget til forskrift om etterutdanning og regodkjenning. Forskriften skal etter planen fastsettes 23. juni, og tre i kraft fra 1. januar 2025.  
 

Over 1000 individuelle svar har blitt gitt på medlemsundersøkelsene om etterutdanning og regodkjenning det siste året. Mellom 300 og 400 medlemmer har også stilt opp på totalt 25 medlemsmøter - fra nord til sør i landet. Medlemmenes synspunkter ligger til grunn for svaret på høringen, som inneholder 13 større bemerkningspunkter.  

Les hele høringssvaret her!
 

Hovedtrekkene i forbundets høringssvar 

• Omfanget som er foreslått er for stort og må reduseres 

• Etterutdanningsperioden må være sammenfallende med godkjenningsperioden – 5 år 

• Hensynet til et desentralisert og mest mulig likt kurstilbud over hele landet må ivaretas 

• Inndelingen i grupper kan ikke være vilkårlig. Faglig leder først 

• Gebyr for regodkjenning må ikke bli for høyt. Bør være lik gebyret for fornyelse av yrkessjåførbevis, kr. 90 

• Bransjen kan ikke gis ansvar for den politiske utviklingen, ved at det uttales en forventning fra Statens vegvesen om at innføring av etterutdanning ikke skal føre til prisøkning i bransjen 

Positivt for bransjen, men må være gjennomførbart 

Norges Trafikkskoleforbund stiller seg positive til at det innføres krav om etterutdanning og regodkjenning. Etterutdanning vil være et løft for trafikklæreryrket og bidra til økt seriøsitet i bransjen, samt utjevne varierende utdanningsnivå og kompetanse. 
 

Føreropplæringen og trafikklærerens kompetanse er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, og for nullvisjonen, og etterutdanning av undervisningspersonell understreker trafikkopplæringens betydning for trafikksikkerheten. 
 

Norges Trafikkskoleforbund mener likevel at omfanget på etterutdanningen må reduseres, og at trafikklæreren må få bedre tid på seg til å gjennomføre etterutdanningen. Dette er med hensyn til kostnader, tilgjengelighet og praktisk gjennomføring.  
 

Mer fleksibilitet med lengre etterutdanningsperiode 

Mange av tilbakemeldingene som har kommet inn har vært knyttet til omfang og kostnader rundt etterutdanningen. Norges Trafikkskoleforbund mener at deler av etterutdanningen burde kortes ned, og at etterutdanningsperioden utvides fra to til fem år. Det står oppsummert slik i høringssvaret: 

«Kostnadene knyttet til etterutdanning må ses opp mot det foreslåtte omfang og tidspunkt for gjennomføring. Omfanget som er foreslått for alle deler av etterutdanningen er for stort.»   

«Etterutdanningsperioden, to siste årene av den femårige godkjenningsperioden ref. § 8 og §2, må utvides og vi foreslår at denne blir ensbetydende med godkjenningsperioden. Trafikklæreren vil da kunne gjennomføre sin etterutdanning innenfor hele den femårige godkjenningsperioden.»  

Utdanningsperiode tilsvarende godkjenningsperiode, kombinert med et lavere omfang, vil gi trafikklærerne større frihet og fleksibilitet til å styre egen kompetanseheving, gjerne i fellesskap med kollegene på sin skole.  
 

Desentralisert og meningsfullt! 

Norge er et langstrakt land, og det er viktig for Norges Trafikkskoleforbund at etterutdanningen blir tilgjengelig for alle, og ikke krever for høye reisekostnader for de som holder til i distriktene. I høringssvaret står det blant annet: 

«Det må være mekanismer som sikrer et desentralisert og mest mulig likt kurstilbud over hele landet, samt høy kvalitet for kursarrangører, tilbydere og kursholdere. Det er essensielt at etterutdanningen har et relevant og meningsfullt innhold og tilfører trafikkskolene merverdi i arbeidshverdagen.»