Min handlekurv
0
Produkt lagt til i handlekurv
close
Total 0,00 kr
Gå til kassen
Meny
Shop
Min handlekurv
0
Produkt lagt til i handlekurv
close
Total 0,00 kr
Gå til kassen
NETTBUTIKK
Search
Search
Top Image
Kunnskapsbase
For trafikkskoler
CloseFiltrer på undersider
For trafikklærere
Burger Filtrer på undersider For trafikklærere

Seksuell trakassering?

Seksuell trakassering kom virkelig på dagsorden etter #Metoo-kampanjen som avdekket enorme mørketall i saker om uønsket seksuell oppmerksomhet. Seksuell trakassering skjer ofte i arbeidssammenheng eller i situasjoner hvor det typisk er et skjevt maktforhold mellom den som trakasserer og den som blir trakassert. Slikt skjevt maktforhold finner vi typisk i lærer-elev relasjonen og vi vet at seksuell trakassering også har forekommet i trafikkskolebransjen, slik som i alle bransjer.

#Metoo har gjort oss mer oppmerksomme på at det ikke finnes noen fasit på hva den enkelte opplever som negativ seksuell oppmerksomhet. Det er heller ikke slik at det utelukkende er yngre jenter som utsettes for slik oppmerksomhet. Trakassering skjer i alle aldre, og gutter og menn opplever også seksuell trakassering selv om dette kanskje ikke prates like mye om.
 

Skjevt maktforhold - sårbar posisjon

Skjeve maktforhold er hvor den svakere part er underordnet den andre, for eksempel forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt. Det kan også være at den ene personen er uerfaren, en del yngre enn den andre, eller er underlagt veiledning og instruksjon, som i lærer-elev relasjonen. Maktubalanse er et forhold som alltid vil være skjerpende i saker om seksuell trakassering.

Når den ene parten i situasjonen er «sårbar» vil det være vanskeligere å sette grenser for hva man blir med på. Det er derfor viktig at lærere er bevisst på dette, sin rolle og posisjon ovenfor eleven når man setter seg i skolebilen.
 

Seksuell trakassering?

Til tross for #Metoo er det ikke alltid helt klart hva seksuell trakassering er. Er det ikke lov til å klemme og tøyse lenger? Når er man i grenseland?

Noe av problemet ligger nok delvis i begrepet «seksuell trakassering». De aller fleste av oss vil nok koble ordet «trakassering» opp mot grovere og mer alvorlige hendelser, men begrepet rommer betydelig mer og favner alt fra alvorlige krenkelser til plagsom oppmerksomhet. Når maktforholdet i tillegg er skjevt, som i relasjonen mellom lærer og elev, bør læreren være ekstra oppmerksom og ikke utfordre grensene. Er du i tvil, så er du kanskje ikke i tvil.
 

Hva sier loven?

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 fastslår at seksuell trakassering er forbudt og definerer seksuell trakassering som:

«enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet, som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

For at noe skal være seksuell trakassering må:
  • Oppmerksomheten som gis være seksuell.
  • Oppmerksomheten er uønsket og
  • i minste fall oppleves som plagsom av den som mottar den.
 

Er oppmerksomheten seksuell?

Seksuell oppmerksomhet betyr oppmerksomhet som er seksuelt betont eller av seksuell karakter. Det er ikke et krav at oppmerksomheten er motivert av seksuelt begjær. Det er altså uten betydning om uttalelser eller berøringer fra den som gjør det kun er ment som humor, fleip eller bare for å være ekkel.

Seksuell oppmerksomhet kan ta ulike former, og innebærer både fysiske handlinger, verbalt og ikke-verbalt:
  • Fysiske handlinger: Fysiske handlinger spenner alt fra unødvendig berøring, kiling, tafsing og «plukking» til de mer alvorlige handlingene, som overgrep, voldtekt eller voldtektsforsøk.
  • Verbalt: kan for eksempel være nærgående kommentarer om mottakerens kropp, klær eller privatliv. Det kan også være seksuelle framstøt, forslag og hentydninger.
  • Ikke-verbal: Typiske eksempler vil være visning av pornografiske bilder, plystring og kroppsbevegelser som har seksuelle undertoner.
 

Er den seksuelle oppmerksomheten uønsket og plagsom?

Utgangspunktet må tas i hva man antar en normal person ville ha oppfattet som uønsket og plagsomt. Man må likevel ha i bakhodet alle er vi ulike mennesker, som kan ha veldig ulik oppfatning av hva som er negativ seksuell oppmerksomhet.

Hva slags type oppmerksomhet som er gitt, i hvilken situasjon og når er viktige momenter i vurderingen. Et særlig skjerpende forhold vil være om den seksuelle oppmerksomheten kommer fra en overordnet eller en annen maktposisjon, slik som lærer- elev relasjonen.
 

Ikke et krav om å si at man sier «Nei, slutt, dette vil ikke jeg el.»

Seksuell oppmerksomhet vil gå over til seksuell trakassering dersom den som utøver den fortsetter, til tross for at det er blitt gjort klart at personen anser den seksuelle oppmerksomheten som uønsket. Det er viktig å være klar over at også et enkeltstående tilfelle kan være trakassering hvis hendelsen er grov, alvorlig og omstendighetene tilsier det.

Det er ikke et krav om at man sier høyt at oppmerksomheten er uønsket. Det er tilstrekkelig at man signaliserer at det er uønsket ved at man for eksempel prøver å flytte seg unna eller at han/hun reiser seg opp og går.
 

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsgiver plikter å sikre ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og det stilles krav til både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver har plikt til både å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Dette er en del av HMS arbeidet på trafikkskolen. Det er greit å vite pliktene også gjelder for aktiviteter om skjer i arbeidsgivers regi utenfor arbeidstiden, for eksempel på julebordet og på jobbreiser.
 

Varslingsrutiner

For å sikre at ansatte gis rett til å varsle om seksuell trakassering og andre kritikkverdige forhold i virksomheten, plikter trafikkskolen å ha rutiner for varsling. Alle som blir kjent med at det foregår seksuell trakassering på skolen, har en selvstendig plikt til å varsle arbeidsgiver.

For arbeidsgiver oppstår det en aktivitetsplikt når noen varsler om seksuell trakassering på trafikkskolen. Skolen plikter å lage en plan for hvordan de behandler og følger opp varsler. Hvis skolen unnlater å sette i verk tiltak for å stoppe seksuell trakassering, vil skolen kunne bli erstatningsansvarlig. Seksuell trakassering er som regel saklig grunn for oppsigelse og i grovere tilfeller kan det også være avskjedsgrunn. Dette gjelder uavhengig av hvem som blir utsatt for trakasseringen, enten det er kollegaer, elever eller andre trafikklæreren er i kontakt med.
 

Straffeloven

Seksuell trakassering kan også straffes etter straffeloven. ​Her er noe av de mest relevante bestemmelsene:
  • Straffeloven § 295 har 6 års strafferamme og gjelder for personer som i kraft av sin stilling har et særlig maktforhold eller er i et særlig tillitsforhold med noen, og som misbruker denne posisjonen til å oppnå seksuell omgang.
  • Straffeloven § 297 har strafferamme på 1 år, og gjelder ved seksuell handling, eks berøring på intime deler av kroppen, med noen som ikke har samtykket.
  • Straffeloven § 298, gjelder seksuelt krenkende adferd på offentlig sted eller uten samtykke. Denne bestemmelsen vil typisk omfatte blotting, eller andre seksuelle handlinger uten berøring, for eksempel at man later som om man skal ta på noen på et intimt sted, eller på en seksuell måte.
 

Vandelskrav for trafikklærere

Kravene som stilles til trafikklærere følger blant annet av veitrafikkloven § 27 og trafikkopplæringsforskriften §§ 6-1- 6-3, som slår fast et krav om at læreren skal ha tilfredsstillende vandel.

Vandelskravet må være oppfylt til enhver tid og Statens vegvesen skal tilbakekalle godkjenningen når trafikklæreren ikke lenger oppfyller kravet. Politiet kan nedlegge midlertidig forbud mot opplæringsvirksomhet, og skal gi melding til Statens vegvesen ved mistanke om straffbart forhold eller andre forhold som kan medføre tilbakekalling av godkjenningen.
 

Lettere å få avgjort saker om seksuell trakassering i dag

Det kan være vanskelig å fastslå at seksuell trakassering har skjedd. I mange slike saker er det ofte ord mot ord og ingen vitner, i tillegg til at grensene i mange tilfeller kan oppleves som uklare. Det kan også være vanskelig å si ifra om at man har blitt utsatt for seksuell trakassering, og man løper en risiko for å ikke bli trodd med alt det innebærer.

For å gjøre det lettere å få avgjort saker om seksuell trakassering har Likestillings og diskrimineringsnemda fått utvidet kompetanse til å behandle disse sakene. Behandling i nemda skal være er et alternativt lavterksel-tilbud til behandling i domstolene, noe som antakelig vil bidra til at mange flere vil synes det er lettere å gå videre med saker om seksuell trakassering.
 

Tips til trafikkskolene

Norges Trafikkskoleforbund oppfordrer alle våre medlemsskoler til å gå igjennom temaet seksuell trakassering med sine medarbeidere. Temaet kan være aktuelt både i relasjon lærer-elev og i relasjonen mellom medarbeiderne.

Det kan være nyttig for alle og enhver å tenke igjennom sin egen adferd og hvilket språk som brukes på skolen. Som arbeidsgiver trenger man for eksempel ikke å akseptere sexistisk og diskriminerende humor blant de ansatte.

Vi oppfordrer også skolene våre om å ta en titt på varslingsrutinene sine, slik man er sikker på at ansatte kan varsle om seksuell trakassering på en forsvarlig måte. Trafikkskolen bør også ha retningslinjer for hvordan slike varslinger blir fulgt opp og håndtert i etterkant.

Eksempel på varslingsrutine og varslingsskjema utarbeidet av Norges Trafikkskoleforbund finner du i medlemsportalen.
Gå til medlemsportal

Kilder:

I Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) s.72
I Prop. 81 L (2016–2017) s.320
HR-2020-2476-A
Likestillings- og diskrimineringsloven (ldl § 13) og etter arbeidsmiljøloven (aml)
https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§297
 
Sist oppdatert: 21.04.2022